Dette vil Telenor-omleggingen koste Internett-Norge

Telenor skal dele det norske internettet i et A og et B-lag. Her er hva Telenor vil kreve av selskap som NRK, EDB og mindre Internett-selskap.

Telenor startet før jul med en massiv omlegging av hvordan det norske internettet fungerer.

Som navnet sier består Internett av en rekke datanett eid av forskjellige selskaper som er koblet sammen. Men her i Norge er det ikke så mye "inter", det er mest en stjernestruktur: Datanettene er koblet sammen gjennom de to NIX-punktene på Blinderen og i Oslo Sentrum, drevet av Universitet i Oslo.

Les også

Hittil har 51 Internett-selskap, store dataselskap som EDB Business Partner og innholdsaktører som NRK koblet seg opp og utvekslet trafikk gratis over NIX. Men bredbåndslinjer, video og dårlige tider er i ferd med å sette en stopper for dette. Nå vil Telenor at bare de 6-7 største operatørene utveksler trafikk fritt med seg selv.

Her er listen over de som er koblet til NIX

Slik virker det norske nettet:
Enkelt forklart fungerer det norske internettet slik: En bedrift som skal koble seg til Internett, må inngå en avtale med en Internett-leverandør. Denne leverandøren har enten landsdekkende linjer selv eller leier det av et teleselskap. Er du for eksempel Tele2-kunde og slår opp en norsk nettside hjemmefra, sjekker først Tele 2 om denne serveren står hos en bedrift som er kunde av dem. Hvis ikke, går forespørselen til NIX og så videre på nettet til den operatøren som har serveren i sitt nett.
Telenor forhandler derfor med 6-7 andre teleselskap om å lage direkteforbindelser - en slags ringvei rundt NIX. Bare dem som sender og mottar like mye trafikk får utveksle gratis.

- Vi regner med å ha på plass avtalene og ha etablert direktelinjene i løpet av første kvartal i år, forteller informasjonssjef i Telenor Business Solution, Eirik Øiestad, til digi.no.

Slike direktelinjer vil gjøre det norske internettet mindre sårbart og skape et mer ekte "inter"-nett. En rekke andre land har allerede innført et system med direkte samtrafikk mellom de største operatørene.

Men alle selskap som ikke får noen avtale med Telenor står overfor følgende valg: Inngå en samtrafikkavtale med Telenor eller en av de andre ringvei-operatørene, eller bli igjen på gratissystemet NIX tilbyr. Telenor sier det ikke rett ut, men det er klart at gratissystemet ikke vil bygges ut i samme tempo.

En av dem som må betale og har vært nervøs forTelenors planer er Ivar André Simonsen, daglig leder i den Bodø-baserte Internett-leverandøren IT-Connect.

- Dette er typisk når en aktør er så stor at man kan diktere markedet. Resultatet er at kostnaden for oss og alle andre øker, mens Telenor forbedrer sitt resultat, sa Simonsen til digi.no i november.

Men nå viser det seg at den nye ordningen i hvert fall ikke blir noen økonomisk katastrofe for IT-Connect.

Da digi.no spurte i november ville ikke Øiestad ut med mer informasjon, men nå letter han nok på sløret til å kunne roe ned den verste frykten hos dem som ikke får direkteavtale med Telenor.

- Prisene for en linje inn på vårt peering-nett vil prises etter kapasitet - det spiller ingen rolle om du sender mest ut som NRK eller mottar mest slik ISP-er med privatkunder gjør. Vi har inngått en kontrakt med EDB, som drifter for svært mange av bankene i Norge, og denne kontrakten ligger på rundt én million kroner i året, forteller Øiestad til digi.no.

For en mindre Internett-leverandør anslår han at prisen kanskje vil ligge på rundt 100.000 kroner i året. Dette er dog penger i et marked med hard konkurranse, men Simonsen slipper dermed unna det helt store prissjokket.

Øiestad forteller at Telenor i dag har en kapasitet inn og ut på de to NIX-punktene på 2 Gbit i sekundet, og at det foreløpig ikke er lagt noen planer for å redusere denne. Telenor har et annet og mindre dramatisk mulighet - å la være å bygge ut kapasiteten.
Til toppen