Dette visste du ikke om Norsk Data

I 1986 prøvde Norsk Data å redde seg gjennom et hittil ukjent samarbeid med en annen europeisk bedrift.

Norsk Data var vårt IT-flaggskip fra 1967 til 1992. Da ble det solgt til Siemens/Nixdorf og til Telenor, stykkevis og delt. Dermed var Norsk Data ute av soga. Kunne Norsk Data vært reddet? Ingenting tyder på det. Men de forsøkte. Her er den ukjente Norsk Data-historien hentet fra min bok50 år – og bare begynnelsen. Historien er basert på samtaler jeg hadde med Rolf Skår i juni og august i år.

I 1986 skjedde en episode som til nå ikke har vært offentlig kjent.

ND vurderte det slik at de trengte samarbeidspartner for å kunne vokse seg større særlig ute i Europa. Etter å ha foretatt en grundig vurdering falt valget på Nixdorf. En mente en kunne utnytte hverandres styrke og forbedre hverandres svakhet: Nixdorf ble vurdert til å være svak på teknologi, men sterk på markedsføring og geografisk dekning. ND på sin side hadde sterk teknologi, men ikke gode nok distribusjonsmuligheter og markedsføring.

Våren 1986 møttes derfor Rolf Skår og Nixdorfs leder Klaus Luft i Hannover under messen der. Det ble starten på konfidensielle samtaler som varte frem til høsten.

Det var en selvfølge at dette skulle være en avtale mellom likeverdige partnere. Det ble avtalt en rollefordeling slik at Klaus Luft skulle være konsernsjef og Rolf Skår visekonsernsjef med ansvar for den teknologiske utvikling. Så langt gikk det at Rolf Skår gjennomgikk språkkurs (i Østerrike)!

Men samarbeidet ble aldri noe av. Ansvarlig for utviklingsavdelingen i Nixdorf, Arno Bohn, motsatte seg den tiltenkte rollefordeling. Forhandlingene brøt derfor sammen høsten 1986.

Hadde et slikt samarbeid reddet ND (eller for den saks skyld Nixdorf). I ettertid viser det seg at dette ikke hadde betydd noe fra eller til.

Senere ble Nixdorf kjøpt opp av Siemens, og firmaet ble hetende Siemens/Nixdorf. I 1992 ble store deler av ND overtatt av Siemens/Nixdorf. Sirkelen var sluttet.

Men hadde et slikt salg egentlig hjulpet? Det er to grunner til at en kan svare nei på det spørsmålet.

1. Norsk Data et offer for teknologiskifte
IT-utviklingen går i bølger. Først fikk en stormaskiner basert på satsvis (batch)databehandling. Minimaskinene ble det nye konseptet basert på time-sharing. Norsk Data var en helt sentral aktør, også internasjonalt, i denne epoken. Så fikk vi PC-er med server-klient-konseptet fra slutten av 80-årene. I dag ser vi en ny bølge som kan karakteriseres som "det nettsentriske konsept".
Historien har vist at leverandører som skaper og dominerer en epoke, neppe overlever overgangen til neste epoke med et radikalt annet teknologikonsept. Dette gjelder også minimaskinleverandører hvor knapt en eneste en er tilbake i dag. Norsk Data er derfor i godt selskap med DEC, Prime, Wang, Data General, etc.

Men hvorfor ble det slik? Figuren nedenfor illustrerer hva som skjedde med minimaskinene.

Minimaskinteknologien ble drevet frem av teknologene. Konseptet – time-sharing – ga markedet betydelige fordeler når det gjaldt å anvende datamaskiner. Den som kunne levere maskiner med høy funksjonalitet basert på time-sharing-konseptet, hadde derfor et fortrinn. Produktinnovasjon var basert på proprietære (leverandørspesifikke) produkter. Produktene fikk høy pris; det var krevende og kompetente kunder som var villig til å la sin organisasjon være et "laboratorium" for videre produktutvikling, som ble driverne i markedet.

Men da PC-ene og server/klient-konseptet begynte å gjøre seg gjeldende, inntraff andre drivkrefter i markedsutviklingen. Datamaskinbruken ble gradvis "alminneliggjort"; teknologien ble standardisert, funksjonaliteten økte og maskinene ble lettere å bruke.Det var ikke lenger så viktig med produktinnovasjon,men markedsinnovasjon, det vil si hvordan gjøre datamaskinen lettere tilgjengelig for ikke-IT-kyndige, hvordan redusere kostnadene ved bruken, etc. Produktdifferensiering og teknologisk førerskap betød mindre enn merkevarebygging og kundelojalitet.

Sagt med andre ord: Teknologiene styrte ikke lenger markedet basert på overlegen teknologi med høy pris til noen få kompetente kunder. Det ble de leverandørene som klarte å gjøre datamaskinene enklere og billigere å ta i bruk for et bredere marked, som fikk overtaket. Server/klient-konseptet ble det nye "dominant design" som erstattet "time-sharing". PC-ene ble disruptiv teknologi i forhold til minimaskinene.

2. Norsk Data et offer for sine kulturbærere
Den andre faktoren er organisasjonens DNA, altså dets unike særpreg basert på hvilke kulturbærere organisasjonen har. Norsk Datas kulturbærere var opprinnelig et fortrinn, men ble senere en ulempe. Denne arven delte de med f.eks. med DEC. (Det hadde vært betydelig kontakt mellom Rolf Skår, Lars Monrad-Krohn og Ken Olsen – som grunnla DEC - da de alle hadde studieopphold ved MIT i Boston i 60-årene).

Stifterne av Norsk Data var fremragende ingeniører og vitenskapsmenn som koblet høy teknisk kompetanse med praktiske løsninger. De var vitenskapsmenn, men også oppfinnere. Bare en klarte å utvikle den beste og mest elegante teknologiske løsning, ville den selge seg selv, var tanken. Testen på det, var dem selv – kunden var lik dem selv i tenkning og kjøpsadferd.Deres egen vurdering avgjorde om et produkt skulle utvikles eller ikke. Lojaliteten lå derfor alltid hos maskinen, ikke hos kunden. Falt ikke den teknologiske løsning i kundens smak, var det fordi kunden ikke hadde god nok forståelse for teknologiens eleganse.

Salg var en teknologisk utfordring; markedsføring var å "lyve" for kunden.Det samme var det å "lyve" for hverandre når det gjaldt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjekter. Overskridelse av tid og budsjett, var nødvendige elementer for å få frem den beste - teknologiske - løsning.

Norsk Data er død, lenge leve Norsk Data!
Med andre ord: Norsk Data kunne ikke ha reddet seg ved å bli solgt til Nixdorf, ved å utforme "ny strategi", ved å begynne å produsere PC-er, ved gå over til UNIX, eller ved helt og fullt å satse på programvare.

Norsk Data var - bokstavelig talt – et barn av sin tid. Grunnleggernes betydelige teknologiske kompetanse skapte en av de mest fremragende teknologier og IT-maskiner som kom til å sette sitt preg på en viktig epoke i IT-historien. Når den epoken forsvant og ble erstattet med en ny, var de grunnforutsetninger Norsk Data var tuftet på, ikke bare til hinder, men gjorde det umulig, å foreta en omstilling. Teorier om "dominant design" og "disruptive" teknologi vil gjelde nærmest som naturlover uansett dyktigheten i organisasjonen og det teknologiske førerskap bedriften har i sine produkter.

Den eneste vei ut var å finne opp et "nytt" Norsk Data. Men det ble da også i en viss forstand gjort. Bedriften Norsk Data forsvant. Men kompetansen forsvinner aldri. Ringvirkningene av NDs virksomhet fortsatte derfor å spre seg i årene etterpå, og har satt sitt vesentlige fingeravtrykk på den videre norske IT-historien på flere sentrale områder. Lars Monrad-Krohns Mycron og Tiki Data er bare to eksempler på det som ble resultatet av det miljøet som i sin tid skapte Norsk Data:

Norsk Data døde i 1992. Men Norsk Datas betydning for det norske IT-miljøet lever ennå.

(Boken 50 år – og bare begynnelsen (ca. 420 sider, Cappelen Akademiske Forlag) kan kjøpes direkte fra Den norske Dataforening til rabattert pris kr. 220,- (ordinær pris kr. 398,-) pluss frakt dersom en er medlem i Dataforeningen, følg lenken til foreningens nettsted.)
    Les også:

Til toppen