digi: er ute av beta

digi:, Internett Kanal 1s første satsning mot profesjonelle bransjerelaterte nisjer, er herved lansert. Utvikling, erfaringer og tilbakemeldinger fra omverden i de to ukene vi kjørt i beta har gitt et sterkt forbedret produkt.

digi:data, digi:tele og digi:org har nå vært på banen i to uker i det vi har kalt "beta-versjoner". Det har vært en ubetinget fornøyelse, om enn en smule slitsomt. Fra og med i dag, mandag 26 august, utgis digi:-produktene daglig, med oppdateringer utover dagen.

Vi er ganske krye av digi:, og føler at vi har er på sporet av en måte å drive journalistikk på internett som er tilpasset mediets høyst særegne natur. digi: er bygget opp på en måte som gjør at det er 100 prosent "synk" mellom journalistiske arbeidsmetoder og publisering av resultatet av journalistens arbeid.

Internetts største velsignelse, og samtidig største frustrasjonsmoment, er den uendelige mengden av informasjon som er tilgjengelig. Journalistikk på Internett har så langt bestått i å gjøre det samme man ville gjort på papiret, med unntak av en ting -- man legger inn en masse irrelevante og ubrukelige linker til en rekke uinteressante hjemmesider. Det er ubetydelig forskjell på hvordan internett utnyttes som medium i dag, og en tradisjonell avis eller radio- eller TV-kanal.

Dette er misbruk av en journalistisk gylden mulighet til å utvide rammene for faget. Internett representerer en medieteknisk nyvinning som er på linje med Gutenbergs lansering av trykkpressen.

Trykkekunsten ga mennesket mulighet til å dele kunnskap og informasjon på en måte som revolusjonerte mennesket og dets samfunn. Radio og TV har bidratt enormt til å krympe verden ytterligere. De elektroniske toveismediene, hvor Internett sannsynligvis bare er spiren til det som vil bli jordens vibrerende nervesystem i neste århundre, betraktes foreløpig med en riktignok stor men først og fremst kuriøs interesse.

Kanal 1 tar mediet på alvor. Kanal 1 er et lite mediehus med store forventninger til det nye mediet. Vi er en gjeng med journalister og skrivende og skapende folk som bestemt oss for at internett er stedet hvor journalistikken vil foregå og utvikle seg i de nærmeste årene og tiårene. Vi er ganske sta, så når vi har bestemt oss, så skal det jaggu skje.

Siden vi etablerte selskapet i mars i år har vi først og fremst brukt tid på å lete etter "den gyldne formelen" -- en journalistisk form som fungerer på internett, og som ikke bare er en erstatning for papirdistribuert kunnskap. Vi har prøvet og feilet, grublet og tenkt, og føler at vi er på sporet. La meg fortelle litt, så kan du gjerne si fra om du er enig eller ikke.

Journalistikk er filtrering. Filtrering på vegne av deg, mottakeren. Det er en ærverdig og respektabel form for virksomhet (sånn i det store og det hele) som tjener til å opplyse medmennesker om hva som foregår på en konsentrert måte. Tradisjonelt er filtreringen imidlertid et resultat av begrensede papirflater og dårlige telegraflinjer. Det har til nå vært praktisk og formålstjenlig å spare deg for muligheten til å få vite mer om det du leser i avisen, men det er slett ikke nødvendig å gjennomføre det lenger.

Journalistiske arbeidsmetoder inkluderer telefonsamtaler, leting gjennom gamle dokumenter og arkiver og febrilsk jakt på akkurat den artikkelen en eller annen skrev en eller annen gang. Informasjonsmengden som strømmer inn til en "profesjonell filtrerer" -- som en journalist jo er -- overgår det de fleste av oss greier å håndtere. Inkludert journalister.

Opp gjennom årene har journalistikken fått en del nye verktøy. Da tenker jeg ikke bare Word og Excel, men database- og gjenfinningsverktøy som gjør at arbeidshverdagen har blitt betydelig lettere. Tilgangen på kunnskap har vokst, men bare hos den som skal formidle kunnskapen videre i konsentrert form, nemlig journalistene og redaksjonene.

Det er her vi i Kanal 1 føler at vi har greid å ta et skritt videre. Vi bruker også avanserte interne saksbehandlingssystemer som gjør at vi alltid kan finne igjen det vi skrev igår, i forgårs og for to måneder siden. Forskjellen er at vi deler (nesten) alt med leseren. Det du ser i digi:org, digi:data og digi:tele er nøyaktige utkjøringer av våre interne arbeids- og produksjonsverktøy, bygget opp omkring en databasestruktur hvor Lotus Notes ligger i bunn.

Og hvorfor gjør vi så dette? Er det egentlig noen som ønsker all verdens informasjon inn til seg hver gang de trykker på return-knappen på PC-en?

Langt ifra. Det er forskjell på å assimilere all verdens informasjon, og å ha muligheten til å få tak i den dersom man ønsker det. digi: gir deg alt vi har (nesten) og du får det praktisk talt i det journalisten noterer det under en telefonsamtale eller på en pressekonferanse, eller når dagens papirer skal ryddes opp.

De fleste av oss vet at en sak har minst to sider. I tillegg har de fleste saker du ser på trykk en sakshistorikk bak seg. For deg som har investert noen millioner kroner hos en eller annen leverandør av data- eller teleutstyr, kan en liten negativ notis på næringslivssidene i Aftenposten være meget urovekkende der den står tatt ut av all anstendig kontekst. "Går leverandøren som vi har satset hele butikken på konk?", tenker du febrilsk, mens du forsøker å finne frem mer kunnskap om selskapet. Notisen i avisen slutter på siste punktum, og deretter er den informasjonsbanken stengt for idag.

Alle saker du leser i digi: har en eller flere sakshistorikker -- såfremt det ikke er første episode i serien -- vel og merke. Det vil nok bli mange "førsteepisoder" de nærmeste ukene, mens vi girer ordentlig opp. Det er ikke sikkert du er interessert i å lese regnskapene til Telenor hver gang du leser en sak om selskapet i digi: Men du kan, hvis det er det du vil. Det er heller ikke sikkert at du ønsker å lese alle tidligere saker hvor redaksjonen har tilføyd stikkordet "Krigen om web-browserne" til saken. Men syns du det er spennende, og har lyst til å lese mer, så har du i alle fall muligheten.

Redaksjonen i digi: består ved oppstart av fire skrivende journalister, alle skulle være behørig linket inn mot slutten av denne artikkelen.

(Hva gjelder de øvrige linkene nedenunder, så er der bare for illustrasjonsformål. Jeg har lagt inn stikkordene "Krigen om web-browserne" samt "Nyhetstjenester" som tematiske stikkord, samt organisasjonene Telenor AS og Internett Kanal 1 AS i feltet "Bedrifter omtalt", dessuten fire navn fra redaksjonen i digi: i feltet "Personer omtalt". Resten ordner teknologien. Alle tidligere saker fra digi:data og digi:tele som har et eller flere av de tematiske nøkkelordene til felles med vedkommende sak, linkes automatisk inn når stikkordene angis. De to bedriftene er registrert i digi:org, og dermed er de også linket inn. Tilsvarende sjekker noen hyggelige små agenter med jevne mellomrom gjennom digi:org for å se om det er kommet noen nye saker i digi:data eller digi:tele som omtaler de bedrifter eller personer vi har notert oss der.)

Til toppen