digi.no i uke 42

I en uke sterkt preget av at det er tid for å gjøre opp status for årets ni første måneder, og der IP nok en gang bekrefter at det er telebransjens "buzzword numero uno", var det med et skjelmskt smil vi mottok meldingen om at statlige Posten skal hjelpe det minst like statlige Jernbanverket å bli mer effektiv... Her er noe av det som skjedde på IT-fronten i uka som gikk.

Du kan si hva du vil om Jernbaneverket, men da bør det kanskje ikke være unger til stede.

Ikke for det - selskapet gjør det det kan for å bli bedre, det være seg i forhold til å overholde tidsfrister så vel som å bedre økonomistyringen. Dét er i hvert fall utgangspunktet når nå Posten SDS skal levere et nytt Agresso økonomistyringssystem til Jernbaneverket. Kontrakten skal være verdt rundt fem millioner kroner, og løsningen skal ifølge planen være i drift i hele Jernbaneverket i løpet av 1999.

Vi antar at et "lykke til" neppe kan skade eller tas ille opp.

Hva forsinkelser angår, så er det ikke bare jernbaneboss Osmund Ueland & Co som sliter med å skille sekund- og timeviser fra hverandre. Linux Office Suite 99 fra S.u.S.E., som skulle vært lansert mandag, blir nemlig også flere uker forsinket. Suiten er en samling kontorstøtteapplikasjoner med blant annet støtte for dokumenter fra Microsoft Office 97.

Apropos Microsoft; Fikk du med deg at selskapet vurderer et navnebytte? Nå er det ikke slik at Microsoft skal endre navn, eksempelvis til Winhelp, slik vittige tunger har foreslått - neida, det er Microsofts operativsystem Windows NT 5.0 som ser ut til å få et annet navn, når det endelig kommer. Selv om Microsoft ikke skal ha avgjort hva det nye navnet skal være, er det lekket ut flere alternative forslag, deriblant Windows 2000, Windows Professional, eventuelt Windows Pro.

digi.no kan med sikkerhet dementere at Screenfreeze skal være et aktuelt alternativ.

Et selskap som absolutt ikke trenger å endre navn er suksessrike Ericsson. Mandag morgen la industrikonsernet fram sin nye strategiplan for det kommende årtusen. Foruten ambisiøse mål om å vokse med over 20 prosent i året på de fleste virksomhetsområder, presenterte Ericsson-sjef Sven-Christer Nilsson en "fokus-plan" som er mindre fokusert enn noen gang. Om en da ikke er av den oppfatning av at å levere alt i verden - så lenge det kan relateres til IP - er å fokusere.

Samme strategi følger forsåvidt også USAs største teleoperatør, AT&T. Selskapets toppsjef, Michael Armstrong, sier at IP-telefoni er selskapets nye våpen for å etablere seg i lokaltelefonimarkedet. Armstrongs ammunisjon er flere milliarder amerikanske dollar på baklomma. AT&T har allerede gjort den største investeringen ved å betale 48 milliarder dollar for kabelselskapet TCI som allerede har høyhastighetsaksess til en tredel av alle amerikanske hjem.

En annen pengesterk amerikaner, Michael Dell, slengte selvfølgelig med leppa også denne uka. Milliardæren tror slett ikke at PC-TV er noe å ha, og spår et begredelig salg for slike bokser: - PC-TV betyr at du får en dårlig datamaskin og en halvgod TV, er Dells dom.

Så får det heller være at en britisk undersøkelse viser at det er svært så effektivt å vise internettadressen i TV-reklame. Over halvparten (54 prosent) av de som responderte på en TV-reklame, gikk til web-adressen det ble annonsert for. British Telecom og Channel 4 sto for undersøkelsen, der resultatene antakelig ville vært enda bedre, ifølge BT, dersom brukerne hadde hatt en PC-TV-boks av den typen Dell slakter...

Og for å holde tråden: Den verste slaktetiden ser ut til å ebbe ut for IT-aksjene på Oslo børs. Nær sagt samtlige IT-aksjer så en pen oppgang ved Oslo Børs mandag formiddag. Dermed ble store deler av det dramatiske kursfallet forrige torsdag, hentet inn igjen. Oppgangen fortsatte gjennom hele uka, og på fredag kunne vår børskommentator slå fast at IT-indeksen steg med rekordstore 20 prosent den siste uka. Årsaken er en kombinasjon av gode resultater fra enkelte selskaper, tilsvarende oppgang i USA og økende likviditet ved Oslo Børs.

Blant norske og internasjonale IT-selskaper som har levert tilfredsstillende tall den siste uka er Apple, ASK, Compaq, Intel, PC-Systemer, Quantum, Tandberg ASA, Tandberg Television, Tandberg Data, Unisys, Seagate, EverCom, Sun, Excite og DoubleClick - sånn for å nevne noen.

Det er forøvrig midt i et hav av børsuro, som spesielt har rammet det asiatiske markedet, at verdens nest største teleprivatisering finner sted: 140 milliarder kroner hentes i markedet når verdens største televerk, japanske NTT, selger ut 30 prosent av sin datter, mobiloperatøren Docomo.

Nettopp privatiseringsspørsmålet er noe også Telenor-topp Tormod Hermansen til stadighet vender tilbake til. Under et presseseminar på Sundvolden tirsdag uttalte han at Samferdselsdepartmentet så tidlig som til neste år kanskje vil måtte ta stilling til om Telenor skal få hente kapital i markedet i form av en delprivatisering. Hermansen mener det er mye som taler til fordel for en børsnotering av Telenor, om staten ikke ønsker å investere i selskapet selv.

Tormod er ikke alene om å tenke slik: Et raskt gløtt over Bottenviken viser at det finske Samferdselsdepartementet har bestemt seg for å selge ut vel 20 prosent av det finske televerket, Sonera. Aksjeprisen bestemmes 9. november, men vil ligge mellom 35 og 45 finske mark per aksje.

Ser en enda lenger østover enn til "de tusen sjöars land", finner en dog at det russiske finansdepartementet har bestemt seg for å utsette sin planlagte delprivatisering av det russiske televerket Svyazinvest. Begrunnelsen er den siste tids formidable kursfall på den russiske rubelen.

Dét stopper imidlertid ikke Telenor fra å varsle nye store investeringer i Boris-land. Telenor gjennomfører for tiden en økonomisk analyse av Russland, der et positiv konklusjon kan bety nye norske investeringer i størrelsesorden flere hundre millioner kroner.

Omsetningen i Telenors internasjonale engasjement skal dessuten øke fra i underkant av syv milliarder kroner i år til i underkant av 20 milliarder i 2003. Selskapet varsler en kritisk gjennomgang av sine internasjonale aktiviteter med tanke på å avhende de finansielle investeringene.

Forøvrig er en gratulasjon til Telenor på plass, etter at selskapet etter to år endelig har lykkes med å flagge hjem telenor.com-domenet fra Hongkong. En sjekk med Network Solutions viser forøvrig at domenet telenor.org i skrivende stund ennå er ledig, for den som måtte være interessert. Eventuelle ondsinnede rykter - man vet jo aldri - om at kinesiske domenpirater skal ha sikret seg domenet telenol.olg, kan imidlertid avkreftes her og nå.

I det hele tatt er Internett "hot" i Staten for tiden. Ekstra hett om ørene ble det for en ansatt ved Universitetet i Oslo som, ufattelig av hvilken grunn, stjal layouten på ODIN-sidene. Mannen rappet alt fra knapper til pekere og erstattet teksten med sin egen. ODIN på sin side kontaktet advokat "for å være forberedt neste gang det skjer noe liknende".

Kall meg godtroende, men sant å si tror jeg det er første og siste gang noen forsøker å stjele Odins layout...

Helt happy er de forresten ikke hos Microsoft heller. Selskapet må for n'te gang konstatere at det er funnet et alvorlig sikkerhetshull i noen utgaver av Internet Explorer. En spansk utvikler oppdaget hullet som gjør det mulig for ondsinnede web-utviklere å laste ned filer fra lesernes maskiner. Juan Carlos G. Cuartango forteller på sitt nettsted at en web-ansvarlig kan stjele enhver fil på en brukers harddisk ved hjelp av litt JavaScript-kode på en web-side som brukeren besøker. Det skal også være mulig å utnytte sikkerhetshullet i en HTML-basert e-postmelding i Outlook Express, slik at filer kan stjeles fra brukerens harddisk hvis vedkommende leser e-postmeldingen. JavaScript-koden er blitt testet på tre forskjellige utgaver av IE, og hullet er funnet i tre av dem. Alt tyder på at den originale utgaven av IE 4.0 ikke har dette problemet, mens IE 4.01 og preview-utgaven av IE 5 er berørt.

Berørt vil også Intel bli når AMDs kommende superprosessor K7 kommer på markedet. K7 vil bli AMDs spydspiss når selskapet i 1999 skal begynne å konkurrere på markedet for servere og arbeidsstasjoner. Den første utgaven av K7 vil ha en klokkehastighet på 500 MHz og vil støtte busshastigheter opptil 200 MHz ved å bruke Alpha EV6-bussteknologien, utviklet av Digital. Men Dirk Meyer, AMDs utviklingssjef for K7, sier at neste utgave vil støtte busshastigheter opptil 400 MHz. Alpha EV6-teknologien gjør også at K7 vil fungere i et multiprosessorsystem.

Konkurranse er også stikkordet innen musikksalg på nettet. Det nyeste fra den kanten er at CDnow, den mest kjente merkevaren på online musikksalg, satser på salg av nedlastbar musikk innen årtusenskiftet. Dermed utfordrer onlinebutikken de store musikk-kjedene for alvor og avanserer fra en postordrekanal for CD-er til en digital distribusjonskanal.

Digitalteknologiens muligheter glir heller ikke ubemerket forbi det hvite hus på Marienlyst. Digital videokringkasting er det som åpner for en verdensnyhet fra NRK, som blir først ut til å tilby egne sendinger for døve der tolken kan velges ut og inn av TV-bildet etter behov. NRK satser også hardt på å presse ned prisen på digitale TV-dekodere.

Men nye muligheter har sin pris - en pris som blant andre Microsoft mener vi som TV-seere skal betale. Microsoft-selskapet WebTV bruker et system som kartlegger informasjon om hver av de rundt 450.000 brukerne. Dette blir gjort for at annonsører skal kunne målrette annonseringen. Hver natt oppdateres informasjonen fra TV-surferne, og verdifulle data for annonsører blir sendt videre. Hva seerne har sett og hvor brukerne har vært, hvor de har klikket samt nettvanene blir oppdatert i den sentrale basen til Microsoft-selskapet WebTV. Informasjonen i basen, som kan bli brutt ned på postnummer og demografiske data, blir tilbudt annonsører, og kan etter hvert representere en inntektskilde for Microsoft. Ifølge presidenten i WebTV, Steve Pearlman, finnes det en hel avdeling som jobber med denne informasjonen i WebTV.

"Vart du skræmt no?"

Neivel, men dét ble muligens våre teleregulatoriske myndigheter da digi.no torsdag gjorde det kjent at Telia har bestemt å legge hele sin satsing på mobiltelefoni i Norge på is inntil norske myndigheter har bestemt seg for hva de vil gjøre med den såkalte Sense-saken.

Allerede i onsdagens børskommentar "Høy usikkerhet om tele", antydet digi.no at Telia neppe ville bygge et eget mobilnett i Norge. Bekreftelsen kom bare noen timer senere. Telia-sjef Bjørn Formos beslutning fikk følgende attest av finansredaktør Jørgen Christiansen: "Snedig spill fra Telia". - Ved å legge mobilsatsingen i Norge på is legger Telia press på myndighetene til å holde Sense utenfor det norske - og dermed trolig også det svenske - mobilmarkedet. Da har enten Telia funnet ut at en utbygging i Norge vil være lønnsom i seg selv, eller så har de konkrete planer om en fusjon med Telenor, kommenterte Christiansen

Det eneste som er sikkert i denne saken er at Telia ikke vil være en mobiloperatør i markedet i september neste år, slik konsesjonsvilkårene krever. Selskapet avvikler nå sitt mobilprosjekt til rammevilkårene i det norske mobilmarkedet er avklart.

Våre varmeste gratulasjoner til NRK Dagsrevyen forresten, som oppdaget Telia-saken et døgn eller to etter resten av medie-Norge. Hipp, hipp...

Forsiktige NRK-reportere og ditto svensker på den ene siden, spenstige briter på den andre: For British Telecom annonserte høyst overraskende denne uka planer som gjør det mulig for teleoperatører å få direkte tilgang til telefonabonnenter via BTs egen infrastruktur, innenfor både privat- og bedriftsmarkedet.

Det er sånt som får visse meglere til å snakke om store baller...

Mer om sakene ovenfor eller andre saker fra den siste uka, finner du via de kronologisk sorterte pekerne til relaterte artikler i margen til høyre.

God lesning.

Til toppen