Digital helse kan gi kraftig gevinst for Norge

Digital komminikasjon i helsesektoren kan gi en store gevinster, viser ferske tall.

Dersom helsesektoren innen 2010 har klart å nå målet om å digitalisere kommunikasjon av to typer meldinger, epikriser og henvisninger, kan dette gi Norge en svært god lønnsomhet.

Tallene understreker mulighetene for enorme besparelser, dersom alle typer kommunikasjon digitaliseres.

En samfunnsøkonomisk analyse

av elektronisk meldingsutveksling i helsesektoren viser et potensial for gevinster i sektoren på rundt 300 millioner kroner, regnet over 15 år.

Analysen viser faktisk bruk av meldingene epikrise og henvisning, og avdekker holdninger på noen områder knyttet til elektronisk samhandling.

Regnestykket forutsetter et digitalt helsevesen med kommunikasjon over en felles infrastruktur, gjennom altså Norsk helsenett. Tiden det tar å fase inn bruk av elektroniske meldinger i stedet for papirbaserte meldinger, vil også være avgjørende for hvor store gevinstene blir.

Det er Norut Samfunnsforskning som har gjennomført analysen for Sosial- og helsedirektoratet. De har belyst hvilke gevinster som kan oppnås ved at alle henvisninger og epikriser blir sendt elektronisk. De har også sett på hvor mange meldinger som må sendes elektronisk for at det skal være lønnsomt for aktørene, og om noen aktører har oppnådd gevinster ved dagens antall meldinger.

Spørreundersøkelsen er sendt til alle landets offentlig helseforetak og private sykehus, i tillegg til et utvalg av landets fastleger.

De viktigste funnene i spørreundersøkelsen er:

  • Elektronisk epikrise har større anvendelse i helsesektoren i dag enn elektronisk henvisning: Omtrent 42 % av epikrisene fra sykehus sendes elektronisk, mens bare omtrent 8 prosent av henvisningene til sykehusene er elektroniske.
  • Det er relativt omfattende bruk av «doble rutiner», hvor man etter innføring av elektroniske meldinger ikke utfaser de papirbaserte.
  • De rent tekniske forutsetningene er, etter hva undersøkelsen har registrert, tilstede for at en god del flere helseforetak kan ta i mot elektroniske henvisninger. Det er derimot teknologisk og organisatorisk krevende å få til god integrasjon av elektroniske henvisninger i lokale systemer og arbeidsprosesser på sykehusene.

Helse- og omsorgsdepartementet har allerede stilt krav om at helseforetakene må kunne sende og motta disse meldingene elektronisk.

Men veksten i antall fastleger som koples til helsenettet flater ut. Per september var det 55 prosent, eller 851 av fastlegekontorene som var tilkoplet helsenettet.

Analysen viser at spart tid er den største nytteverdien, fordi informasjonen bare trenger å registreres én gang. Andre besparelser som porto og materiell, er langt lavere.

- Dette bygger opp under mange av de prosessene som er i gang i sektoren, sier avdelingsdirektør Tone Bringedal i Sosial- og helsedirektoratet.

Til toppen