Moderne undervisning ved Central Saint Martins i London, 2011. (Foto: Rex/View Pictures/All Over Press)

Digital pedagogikk – en ny æra for læring

Tavle og kritt er ikke lenger førstevalget.

KRONIKK: De siste årene har ønsket om å gjøre læring digitalt fått stadig større oppmerksomhet. Velkommen til en ny æra hvor maktforholdet mellom elever og lærere revurderes, hvor de hierarkiske strukturene for læring blir færre, og hvor det ikke bare holder å kunne bruke Powerpoint og sosiale medier – du må også kunne reflektere over bruken av de.

En bred definisjon av digital pedagogikk, kan fortelle at man tar i bruk elektroniske elementer for å endre eller forsterke opplevelsen av læring. Som Jesse Stommel spår, vil digital pedagogikk i løpet av de neste 10 årene (og som det til en viss grad er per i dag), bli sammenfallende med den «vanlige» pedagogikken. Skillet vil viskes ut, og tavleundervisningen vil bli romantisert. Tavle og kritt er ikke lenger førstevalget, selv om det var en tid vi kunne anse det som et av de mest revolusjonerende og avanserte pedagogiske verktøyene.

Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er masterstudent i pedagogikk ved UiO og jobber med opplæring for Oslo Røde Kors.
Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er masterstudent i pedagogikk ved UiO og jobber med opplæring for Oslo Røde Kors.

Digital pedagogikk kan dreie seg om alt fra enkel bruk av Powerpoint i klasserommet, til Khan Akademiets oppfordring til «flipped classroom» og veksten av ulike nettbaserte kurs. Et godt eksempel på såkalt flipped classroom, eller omvendt undervisning, finner vi hos Sandvika VGS. Her unngås tavleundervisningen i aller høyeste grad, og leksene gjøres på forhånd slik at elevene kommer forberedt til undervisningen. Leksene kan bestå av videoer som elevene kan se igjennom i eget tempo, og hvor spørsmål til videoene besvares digitalt. Isteden for å bruke all sin tid på å forelese i nytt stoff for elevene, kan læreren bruke all tid på en-til-en-undervisning, eller i mindre elevgrupper.

Eksempler på digital pedagogikk kan også inkludere blogging, bruk av sosiale medier i klasserommet, redigere læringsplaner ved hjelp av GitHub eller Google Documents og få elevene til å bruke ulike digitale verktøy for å teste ideer. I det store og hele er digital pedagogikk et forsøk på å bruke teknologi for å endre opplevelsen av undervisning og læring.

Utdatert mobilforbud

Læring har aldri vært så tilgjengelig som det er i dag. I første kvartal av 2014, hadde så mange som 81 prosent av Norges befolkning en type smarttelefon. Kanskje bør vi tolke det slik at mobilforbud i skolene er utdatert, og at man heller bør utnytte også smarttelefoner i læringen? I Norge har mYouTime, en type mobil læringspakke, kommet på markedet. Hver læringspakke består av en tittelside, tre innholdssider og opp til fem flervalgsspørsmål. Forfatteren av læringspakken får fortløpende informasjon om hvem som har åpnet pakken, og hva den enkelte svarer til hver læringspakke. Hver pakke tar tre minutter å oppleve, og man får mulighet til å bytte ut dødtid med læring.

Krever refleksjon og kritisk blikk

Samtidig er det viktig å huske på at bruk av elektroniske elementer i undervisningen ikke nødvendigvis betyr at digital pedagogikk blir praktisert. Bruk av et teknologisk verktøy uten å reflektere over hva den pedagogiske endringen er, kvalifiserer ikke som digital pedagogikk. Det er et ordtak som sier at "Den som ikke kjenner til andre verktøy enn en hammer, vil ofte behandle alle problemene som om de var spiker". Slik er også tilfellet med digital pedagogikk. Med andre ord: en enkel inkorporering av et verktøy (for eksempel blogging) i undervisningssammenheng, uten noen som helst refleksjon over hvordan undervisningsformen skal utvikle seg, er det samme som undervisning uten blogging. Den nye pedagogikkformen krever refleksjon over læring og utførelse i større grad enn det vi er vant til fra før.

Digital pedagogikk er ikke bare et verktøy for å lære, men utgjør også et raskt voksende felt som krever et kritisk blikk. Digital pedagogikk bør forstås som kritisk pedagogikk, dersom vi har forståelse for at den digitale delen kan fungere både som et verktøy for – og et hinder for frigjøring. Den nye pedagogikken gjør at vi er nødt til å revurdere maktforholdet mellom elever og lærere: samarbeid vil tas til et nytt nivå, og de hierarkiske strukturene for læring vil bli færre.

Kronikkforfatteren Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er en masterstudent i pedagogikk ved UiO, og fordyper seg i fagretningen kommunikasjon, design og læring. Hun er opptatt av hvorfor kommunikasjon, teknologi og pedagogikk er en uslåelig kombinasjon.

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Til toppen