Digitale bakkenett og annen kronglete kringkasting

Det er litt underlig å følge diskusjonen om innføring av digital kringkasting i Norge. Naturlig nok skal vi ha et allment, landsdekkende tilbud. Det bemerkelsesverdige er at det tilsynelatende er et politisk mål å etablere en til de grader ensartet aksessteknologi i vårt langstrakte land.

Det økonomisk fornuftige er å utnytte en kombinasjon av aksessteknologier. Velge mellom satellitt, kabel eller bakkebasert kringkasting, alt etter eksisterende infrastruktur, terreng og befolkningstethet. Så kan vi ta i bruk nye teknolologier som bredbånd i fiber, kobber og trådløst der forholdene måtte ligge til rette for dette.

Hvorfor skal vi være så firkantet når kringkasting skal digitaliseres?

Digitalt kollektivfelt

Et av argumentene er at alle skal ha mulighet til å se fjernsyn til en lik minstepris. Det er et prisverdig argument, men det er dumt om minsteprisen blir presset opp ved å etablere et meget kostbart landsdekkende sendenett. Som nevnt finnes det andre gode løsninger dette problemet.

Et annet argument er at allmennkringkastere skal sikres en framføringsrett i distribusjonsnettene. Et slags digitalt kollektivfelt. Dette burde det også være mulig å løse med lover og forskrifter. For digital kringkasting betyr ikke dette bare et krav om båndbredde, men også at allmennkringkasteren får en rimelig plass i eventuelle elektroniske programguider (EPG). Det kan nok være en større utfordring å sikre dette gjennom regulering, men umulig er det ikke.

I stedet for å etablere et godt system for slike digitale kollektivfelt i flere distribusjonsnett ønsker man altså å bygge et nytt landsdekkende digitalt veinett. Dette nettet får begrenset kapasitet ut over den digitale kollektivtrafikken, og vi risikerer at eieren av nettet får stor markedsmakt. Det er et relativt dyrt prosjekt, men vi er selvsagt vant til broer og tunneler i dette landet. Dette er den digitale utgaven av slike prosjekt.

Bredbåndsløsning?

IKT-Norge ønsker å bruke telenettet. Kringkasting over bredbånd er en spennede tanke, men det er nødvendig med betydelige investeringer for å etablere dette som en landsdekkende løsning. Problemet er ikke teknologien, den virker. Feilen er å fokusere for mye på én teknologi.

En konsekvens av konvergens er at innholdstjenester i mindre grad blir plattformavhengige. Det ville vært et hyggelig skritt framover om vi tok dette inn over oss. Det krever at både politikere og bransjen tar en runde i tenkeboksen igjen, men fordelen er at en hybridløsning kan etableres langt raskere. Da blir problemstillingen hvilke deler av landet som ikke har dekning av satellitt eller kabel, og deretter bestemme seg for hva slags løsninger som kan benyttes disse stedene.

Uansett, prisen blir veldig høy dersom hele Norge skal ha tilgang på digital bakkebasert kringkasting, bredbånd Internett og UMTS - særlig når man håper på at alt dette kommer omtrent samtidig.

Til toppen