Digitale lærebøker koster mer enn de trykte

De store forlagene leverer digitale lærebøker, men kampen er fikset i papirbokens favør.

En amerikansk interesseorganisasjon for studenter, Student Public Interest Research Groups, har publisert en undersøkelse om praktisk bruk av digitale lærebøker på universiteter og høyskoler.

Undersøkelsen har fått tittelen Course Correction: How Digital Textbooks are Off Track and How to Set Them Straight. Undersøkelsen forklarer hvorfor digitale lærebøker ikke har slått an blant amerikanske studenter, selv om mange tusen titler er tilgjengelig. Utsalgsstedet CourseSmart selger digitale lærebøker og averterer med at man sparer i snitt 57,45 dollar per tittel ved å kjøpe digitalt framfor å kjøpe på papir. CourseSmart er de store lærebokforlagenes felles utsalgssted, og gjenspeiler derfor den offisielle forretningsmodellen for lærebøker i digitalt format.

Undersøkelsen slår fast at digitale lærebøker i praksis er dyrere, og ikke billigere, enn de samme titlene på papir.

Undersøkelsen er delt i to: En fanger opp studenters holdninger, gjennom intervjuer med 504 studenter. Den andre delen ser nærmere på 50 utbredte lærebøker som er tilgjengelig i både digitale formater og på trykk.

Intervjuene av studentene konkluderer med at det er stor velvilje overfor digitale formater, forutsatt at digitale lærebøker tilfredsstiller tre grunnleggende kriterier.

De tre kriteriene er kostnader, muligheter for utskrift av hele eller deler av boken, samt fleksibel og varig tilgang til e-boken man har kjøpt.

De 50 titlene svikter på alle tre kriterier.

Kostnader: En e-bok koster en student nøyaktig det samme som en trykt bok, når det trykte eksemplaret kjøpes ny og selges igjen brukt, i samsvar med bokhandlenes returordning for brukte lærebøker. En student som kjøper en brukt bok fra bokhandelen og selger den tilbake til bokhandelen – igjen i samsvar med bokhandlenes returordning for brukte lærebøker – sparer 50 prosent i forhold til det den samme boken koster i et digitalt format. Prisen på den digitale læreboken ligger også 39 prosent over nettoutlegget ved å kjøpe den trykte varianten brukt på nett, og selge den igjen over nett.

Tilgang: Når man kjøper en e-bok på CourseSmart, må man velge mellom online tilgang og lokal lagring. Man kan ikke velge begge. Lokal lagring innebærer at man underkaster seg en rettighetskontroll som gjør det mulig å sikkerhetskopiere eksemplaret man har «kjøpt». Man kan ikke kopiere filen til noe annet apparat. Skal man kunne ha tilgang til læreverket fra flere PC-er, må man velge online-utgaven.

Uansett om man velger online tilgang eller lokal lagring, er bruksretten til boken tidsbegrenset. Den typiske tidsbegrensningen er 180 dager: 75 prosent av titlene hadde denne begrensningen. Det innebærer at den som satser på en digital lærebok, i praksis på forsone seg med at man ikke lenger har tilgang til den etter ett semester. Svært mange studenter liker å beholde sine viktigste pensumbøker, med tanke på senere bruk som oppslagsverk.

I flere tilfeller hadde også digitale lærebøker beregnet på kurs som gikk over to semestre, bruksrett begrenset til 180 dager. Den eneste måten å beholde boken i to semestre, var å kjøpe boka to ganger. Undersøkelsen nevner et eksempel på en matematikkbok som koster 207,95 dollar i trykt versjon, og som studenten kan beholde resten av livet. E-bokutgaven koster 103,99 dollar per 180 dager. Den må kjøpes to ganger for å være tilgjengelig i begge kursets semestre, og koster følgelig 207,98 dollar – uten mulighet for å selges videre brukt.

Utskrift: E-bokformatet på CourseSmart – uavhengig av om man har online-utgaven eller lokal lagring, tillater bare utskrift av opptil 10 sider i slengen. En annen teller i formatet sørger for at man aldri får skrevet ut flere enn halvannen ganger bokens totale sidetall. Behovet for utskrift må sees i sammenheng med bruksbegrensningene for øvrig: Dersom man har valgt modellen med online bruk av den digitale læreboken, trenger man utskrift for å lese den der man ikke har tilgang til nettet. Har man valgt modellen med lokal lagring, trenger man utskrift dersom man skal lese boken der man av ulike grunner ikke har tilgang til akkurat den PC-en.

Digitale lærebøker i forlagenes offisielle format er med andre ord underkastet så mange begrensninger, at amerikanske studenter flest finner det mest hensiktsmessig å fortsatt holde seg til papirutgavene. At papirutgavene dessuten er billigere bekrefter at det digitale alternativet er formet med tanke på å holde brukertallet nede.

Utenfor det etablerte forlagene er det imidlertid i ferd med å vokse fram et alternativ: Den «åpne» læreboken.

Undersøkelsen nevner tre eksempler på åpne lærebøker – «open textbooks» – og forklarer hvordan denne modellen møter alle tre kriteriene: I digitalt format kan de lastes ned gratis i åpne eller utbredte formater som html, pdf eller Microsoft Word, de kan kopieres fritt til andre apparater og andre formater, de kan distribueres fritt, og de kan skrives ut fritt. De er gjerne også tilgjengelige i trykt format, og er da langt rimeligere enn bøkene fra de store forlagene.

Det er i ferd med å etableres et eget nettsted, Flat World Knowledge, som lover å bli en portal over åpne digitale lærebøker.

Rapporten nevner tre eksempler, som alle er i bruk ved flere høyskoler eller universiteter:

Rapporten er tilgjengelig på nettstedet til kampanjen Make Textbooks Affordable.

Disse distribueres etter en lisens som er hentet fra dem for programvare i åpen kildekode: Man kan gjøre sine egne endringer og distribuere dem fritt, men under de samme betingelsene som originalen. Man kan altså ikke gripe fatt i en åpen digital lærebok, endre den og så selge den for egen fortjeneste.

Undersøkelsen bidrar til å kaste lys over hvorfor Amazon.com nøler med å framstille en e-bokleser rettet mot studenter: I spenningen mellom de store forlagenes islegging av levedyktige digitale lærebøker og den gryende bevegelsen for gratis digitale lærebøker regjert etter de samme prinsippene som åpen kildekode, er forretningsmodellen høyst usikker.

    Les også:

Til toppen