Jeg trodde at å dra på skogen var noe heltemodige mannfolk gjorde under krigen. Etter å ha lest Dagens Næringsliv torsdag oppdaget jeg hvor feil man kan ta. De som drar på skogen nå - 21 måneder før det nye millennium - er dataeksperter med lommene fulle av kontanter og sekken fylt med hermetikk. De som vet hvor ille det blir ved 31. desember 1999, skal ikke sitte på et fly eller stå i en heis ved midnattstider det året.
Makan til avsporing.
Selvfølgelig er år 2000 et problem som alle organisasjoner og myndigheter må ta alvorlig, men det må da være lov å vente seg at såkalte dataeksperter greier å skille mellom snørr og bart. Media og databransjen kjører i tospann for å hausse opp rundt mulige konsekvenser. Vinnerne er datakonsulentene som sender gaffelskrevne fakturaer med smil om munnen.
"Utsolgt på 2000-kompetanse" står det å lese i aviser. For noe sprøyt. Selvfølgelig er det ikke utsolgt. Det er simpelthen et spørsmål om pris. Alle som vil kan få hjelp til å få ryddet opp i sine år 2000-problemer. Om man har råd, er en annen sak. Jo lenger du venter og jo større problem du har, desto mer vil det koste. Det sier seg selv at prisen for å få hjelp med år-2000 problemer vil koste mer i novemer 1999, enn det gjorde for fremsynte som taklet problemet i 1980.
Det er helt klart at endel ting vil gå skeis, det vil bli uforutsette problemer, og markedene vil være volatile både i forkant og etterkant av år-2000-skiftet. Vi er sårbare for dataproblemer. Gårsdagens totalstopp i NSB som følge av datasvikt er et smertefullt bevis på det. Dog er disse digitale svovelpredikanter ikke en del av løsningen, snarere en del av problemet. Hvis alle kollektivt tok pengene ut av banken og dro på skogen med hermetikk, ville det få langt større konsekvenser for verdensøkonomien enn datasvikt.
År-2000-problemet må tas på alvor, men - for Guds skyld - ikke dra til skogs.
