Digitalisering frigjør milliarder

Elektroniske pasientjournaler og annen IT-bruk frigjør hvert år en milliard kroner i norsk helsevesen.

Helsevesenet skal digitaliseres for å skape bedre og mer effektive rutiner, heve kvaliteten på helsetjenestene, hindre feilmedisinering og spare menneskeliv. Norge har allerede innført elektronisk pasientjournal på alle sykehus. Nå står Danmark for tur.

Ifølge Kommunernes IT-magasin i Danmark, kan prisen for å innføre elektroniske pasientjournaler på landets sykehus beløpe seg til opptil 12 milliarder kroner.

De store investeringene skal spares inn ved færre legesekretærer. Danske helsemyndigheter anslår at 1.400 legesekretærer kan bli overflødige. Disse kan omskoleres til andre oppgaver i et sterkt presset helsemarked.

I Norge har alle sykehusene i dag innført elektronisk pasientjournal. Det er i hovedsak Siemens, Tieto Enator og Dips som leverer slike systemer.

Leder for norsk senter for elektroniske pasientjournaler, Anders Grimsmo, forteller til digi.no at de store IT-investeringene forventes å gi en årlig innsparing på en milliard kroner.

Regner man administrasjonssystemer, økonomisystemer, informasjonsflyt mellom laboratorier og avdelinger med tilleggsutstyr som CT og røntgen, blir det fort en betydelig prislapp ettersom all informasjonsflyt knyttes til pasientjournalene, mener han.

Grimsmo anslår helsevesenet som Norges største bedrift med godt over 100 milliarder kroner i driftsutgifter per år.

I næringslivet går cirka 20 prosent av driftsutgiftene til IT-investeringer, mens helsevesenet er noe mer tilbakeholdende med kanskje bare fem prosent.

Dette vil i så fall bety at viljen til å investere i helsevesenet, kan beløpe seg til rundt fem milliarder kroner.

Grimsmo forteller at innsparinger allerede er skjedd i primærhelsetjenesten. Tidligere beregninger viser at et legekontor med fire leger og fire medarbeidere vil gi en innsparing på et halvt årsverk.

Det er først og fremst funksjoner på sekretærsiden og arkivsiden som effektiviseres, og mange legekontorer har benyttet den frigjorte kapasiteten til andre typer oppdrag for virksomheten, forteller Grimsmo.

Det er Sosial- og Helsedirektoratet som er den drivende kraft i digitalisering av helsevesenet. I samarbeid med Rikstrygdeverket, sykehusene og primærlegene er det nå utarbeidet en strategiplan fra 2004 til 2007, kalt S@mspill 2007. Planen skal forene det elektroniske arbeidet i helsesektoren og måler kost og nytte av tiltak som settes inn.

Men både utvikling av nye systemer og innføring drar ut i tid. Et eksempel er det nye arbeidet med å digitalisere resepter. Systemet skal først være innført i løpet av 2007.

Til toppen