IT-minister Jan Tore Sanner (bildet) har lagt en miliard kroner på bordet til digitalisering. Investeringen kan gå tapt hvis ikke innsatsen mot datakriminalitet og digitale trusler også øker, mener forfatteren av dette innlegget. (Arkivfoto) (Bilde: Per Ervland)

KOMMENTAR: Trusselbildet

Digitaliseringens mørke bakside

KOMMENTAR: – Dette tegner et svært alvorlig bilde for Norge.

Bjarte Malmedal er seniorrådgiver ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).
Regjeringen har i sitt statsbudsjett for 2016 vist en tydelig satsing på digitalisering av en rekke offentlige områder og tjenester. Nesten 1 milliard kroner skal gå til modernisering av Nav, forenkling av innbyggernes kontakt med det offentlige og ulike offentlige samordningstiltak, for å nevne noe.

I tillegg til myndighetenes satsing står norsk næringsliv for en omfattende digitalisering for å kunne tilby markedet bedre og billigere produkter og tjenester.

For norsk økonomi kan dette være en svært lønnsom investering, men vi risikerer samtidig å tape det hele.

World Economic Forum skriver i sin Global Information Technology Report (2013) at nasjoner som Norge, vil oppnå en stor effekt av mer digitalisering. En 10 prosent økning i digitaliseringsgrad medfører en økning av BNP på hele 24 milliarder kroner årlig. Samtidig vet vi at datakriminalitet koster det norske samfunnet svært mye. Ifølge Næringslivets sikkerhetsråd (Mørketallsundersøkelsen) påfører slik kriminalitet oss en kostnad tilsvarende 19 milliarder kroner årlig.

Dette tegner et svært alvorlig bilde for Norge. Digitaliseringen har et potensiale til å skape økonomisk vekst og velferd gjennom handel, og mer effektive offentlige tjenester, men potensialet blir nærmest utradert som en følge av økt datakriminalitet. I tillegg til dette kan innbyggernes manglende trygghet og tillit til digitaliseringen føre til en uheldig samfunnsutvikling, hvor vi som nasjon blir mindre villig til å ta i bruk de muligheter som teknologien gir.

Skulle innbyggerne oppleve at datasystemer utnyttes av kriminelle til svindel og ID-tyverier vil de unngå å bruke dem. Mangel på tillit til at myndighetene kan behandle den enkelte sine opplysninger på en trygg måte, vil skape en motstand mot digitalisering i det offentlige. En befolkning og et næringsliv som i liten grad har kunnskap om digitale trusler og hva som er sikker atferd, kan av frykt overkompensere med sikkerhetstiltak som hemmer økonomisk vekst.

Regjeringen gjør rett i å satse på digitalisering, men det må også satses på å beskytte denne investeringen mot datakriminalitet og andre digitale trusler. Viktigst er det imidlertid å gjøre mer for at befolkningen og næringslivet er trygge digitale innbyggere. Vi må ha tillit til at digitale tjenester er trygge, og at vi kan bruke nettet uten å oppleve krenkelser og kriminalitet og ikke minst at vi får hjelp når noe galt har skjedd. Først da kan vi hente ut digitaliseringens fulle potensiale.

Til toppen