Politiker flokket seg til da Green Mountain varslet at de skulle bygge speilingsanlegget sitt på Rjukan. På bildet sees fra venstre styreleder Stein Lier-Hansen i Rjukan Næringsutvikling, administrerende direktør Knut Molaug i Green Mountain Data Centre AS, ordfører Steinar Bergsland i Tinn kommune og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP). (Bilde: Tinn kommune)

Dilla på datasenter

Politikerne må vekkes fra industri-fantasiene, skriver digi.nos redaktør.

KOMMENTAR: Aldri har så mange viktige vært interessert i noe så lite viktig. Det var min første tanke da Stavanger-selskapet Green Mountain lanserte at de skal bygge ett datasenter-anlegg, som skal speile hovedanlegget utenfor Stavanger, på Rjukan.

Rjukan mobiliserte og kalte inn til pressekonferanse. De fikk med seg et oppsiktsvekkende lag politikere. Nesten HELE politisk ledelse ved Samferdselsdepartementet hadde tatt seg tid, med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i spissen. Fylkesordføreren i Telemark hadde også bidratt med panegyrisk hyllest i pressemeldingen. Ordfører i Tinn kommune, hvor Rjukan er «hovedstad» var også på plass på denne gledens dag sammen med NRK og en rekke lokale medier.

Det er veldig sjelden statsråder og topp-politikere tar seg tid til å kaste glans over noe som har med IT å gjøre. Dessverre. Hvorfor stilte de velvillig opp denne gangen?

I Rjukan tror de åpenbart at det 5.000 kvm store anlegget vil bli starten på en ny industrirevolusjon, på samme måte som Sam Eyde og Kristian Birkelands Norsk Hydro på 1900-tallet. Politikere over hele landet har fått datasenter-dilla på grunn av en våt, med akk så feilaktig, industrifantasi.

Et datasenter tar energi, som det er mer enn nok av på Rjukan (siden smelteovnene for lengst er demontert) og drifter servere og disker til lagring av data. For et «industri-hode» er det lett å se parallellen til industrien: Innsatsvarer inn – produkter ut. Produktet for datasentrene er data, som dyttes inn og ut via fiberkabler.

Tinn kommune har brukt mye ressurser på å få et datasenter til å etablere seg i Rjukan-dalen. Hva forventer de å få ut? Ordføreren svarte selv på det under pressekonferansen:

Ordføreren så for seg at dette ville tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser som igjen ville føre til oppgang i eiendomspriser, mer skatteinntekter, mer attraktive bomiljø, bedre skoler. Det er ikke måte på hvor mye velstand et anlegg med datamaskiner kan bringe med seg.

Men noe er riv ruskende galt med denne analysen. Et datasenter sysselsetter ikke spesielt mange mennesker. Faktisk er det snakk om 20 personer. Dette er høyteknologiske installasjoner som i stor grad blir fjernstyrt. Noe spisskompetanse må man ha - men mye av arbeidskraften går til vakthold.

Hadde den viktigste innsatsfaktoren vært høykompetent arbeidskraft ville de aldri i verden etablert seg i Rjukan. De er interessert i vannkraften og en industrikåt politisk administrasjon, som har lagt «alt til rette» for at de kan bygge anlegget billig og effektivt.

Misforstå meg rett: Det er riktig og viktig at norske kommuner legger til rette for industri generelt, og datasentre spesielt. Det er rart at datsentre ikke blir anerkjent som vanlig kraftkrevende industri. Dette kan bli en god og fin industri til flere utkantkommuner. MEN: det er ikke dette som vil sikre velstanden og få gamle industrisamfunn til å blomstre.

Verdiskapningen er flyttet fra maskinhallene til hodene.

I stedet for å bruke store summer på å tiltrekke seg datasentre burde Tinn kommune og andre med datasenter-dilla sett på kompetansen til innbyggerne de kan gjøre noe med: Barn og unge. Har innbyggerne skikkelig IT-infrastruktur? Har skolen skikkelig IT-utstyr? Kan vi hyre inn noen lærere som kan lære «kidsa våre å kode»?

Slike initiativ gir kanskje ikke muligheten for en ordfører å bli rost opp i skyene av en statsråd. Men det vil skape grunnlaget for at også Norge kan høste velstand i den digitale økonomien.

Datasenter er fint – men det er tross alt dataene inni disse byggene som er viktig.

    Les også:

Til toppen