Statsråd Anniken Huitfeldt mottar NOU 2011:12, Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag, fra advokat Helge Olav Bergan, leder av Medieansvarsutvalget. (Bilde: Kulturdepartementet)

Dissens om nettmediers ansvar

Et flertall i Medieansvarsutvalget vil oppheve særbestemmelsen om strafferettslig redaktøransvar.

Medieansvarsutvalget, som ble oppnevnt 17. juli 2009 for å gi en samlet vurdering av reglene om plassering av ansvar for ytringer i medier, overrakte i dag sin innstilling til kulturminister Anniken Huitfeldt. Advokat Helge Olav Bergan i advokatfirmaet Haavind har ledet utvalget siden desember 2009, da den oppnevnte lederen Janne Kristiansen trakk seg fordi hun fikk stillingen som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Utredningen, Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag er tilgjengelig fra departementets nettsted. Også en oversikt over hovedpunktene i utredningen er lagt ut.

Dette er hovedtemaene i utredningen:

  • Individers personvern i møtet med mediene
  • Kildevern og kilders rett til anonymitet
  • Ansvar for brukergenerert innhold
  • Det strafferettslige redaktøransvaret
  • Det økonomiske og strafferettslige ansvaret til medieforetak
  • Behov for egen medieansvarslov og eget medieombud

Utvalget mener det er behov for å styrke den enkeltes vern i sosiale medier og andre medier uten sentral redaktørfunksjon.

Problemet, ifølge utvalget, er ikke mangel på regelverk, men mangel på håndhevelse. Det foreslår et lavterskeltilbud for å løse konflikter gjennom dialog, og forskjellige tiltak for å synliggjøre og styrke slettmeg.no.

Utvalget vil gi Datatilsynet utvidet myndighet til å behandle personvernspørsmål utenfor de redaktørstyrte mediene. For å markere dette, foreslår det å endre tilsynets navn til Personverntilsynet.

Et annet forslag er å nedjustere skyldkravet ved overtredelse av straffelovens bestemmelse om vern av privatlivets fred, fra forsett til uaktsomhet. Det vil gi større anledning til å gripe inn mot overgrep på nett, særlig i medier uten redaktørfunksjon – Facebook, Twitter og så videre – og kan ha preventiv effekt, ifølge utvalget.

Samtidig foreslår utvalget å styrke kildevernet for ytringer på nett. Mens dagens regler er mediespesifikke og knyttet til «redaktøren av et trykt skrift», «kringkastingssjef» og så videre, mener utvalget at det i stedet bør være avgjørende hvorvidt virksomheten har et journalistisk formål.

– Både bloggere og twitrere kan i prinsippet ha journalistisk formål og vil etter utvalgets forslag etter forholdene kunne påberope kildevern, heter det.

Utvalget er enige om ikke å foreslå særbestemmelser om medienes ansvar for brukergenerert innhold. Det er derimot svært ulike syn på hva slags ansvar skal pålegges redaktøren, i medier som har denne funksjonen.

Flertallet vil oppheve særbestemmelsen om strafferettslig redaktøransvar. Det vil falle tilbake på prinsippet om at den som konkret er å bebreide for at en ulovlig ytring er publisert, skal holdes ansvarlig.

– Det er et prinsipp som er nøytralt og som gjelder både for trykte medier og et hvert medium på Internett, heter det.

Mindretallet går i motsatt retning.

Det vil bygge ytterligere opp om redaktørinstituttet, og la mer av lovgivningen knyttes opp mot redaktørfunksjonen. Det vil etablere et objektivt eneansvar for redaktører, slik at det utelukkende er redaktøren som kan holdes strafferettslig ansvarlig der et redaktørstyrt massemedium publiserer ulovlig materiale.

Denne grunnleggende uenigheten fører til flere andre dissenser.

Flertallet vil ikke innføre formelle begrensninger i adgangen til å anvende foretaksstraff mot medievirksomheter. Det vil derimot mindretallet. Flertallet vil ikke innføre ytterligere bestemmelser for å supplere kildevernet, noe mindretallet mener er påkrevet. Flertallet ser ikke behovet for en ny medieansvarslov. Mindretallet mener en ny medieansvarslov er nødvendig.

Derimot er utvalget enstemmig i at det ikke er noen grunn til å opprette et eget medieombud.

Mindretallet i utvalget omfatter:

  • Svein Harald Brurås, førsteamanuensis, Høyskolen i Volda
  • Gunnar Flikke, tidligere sjefredaktør i Adresseavisen
  • Guri Hjeltnes, professor, BI

Flertallet består av utvalgets leder, samt:

  • Ann-Magrit Austenå, tidligere leder i Norsk journalistlag, i dag generalsekretær for NOAS
  • Rune Fløisbonn, avdelingsdirektør, Kripos
  • Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse
  • Lars Arve Røssland, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
  • Eli Skogerbø, professor, Universitetet i Oslo
  • Christine Lie Ulrichsen, advokat, advokatfirmaet Schjødt
  • Ragna Aarli, stipendiat, førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk redaktørforening stiller seg kritisk til flertallets forslag, som han mener svekker redaktørens rolle.

Øy mener videre at en medieansvarslov er påkrevet fordi det er ulike særbestemmelser for medier i lovverket, og at disse bør samles på ett sted, går det fram av uttalelser gitt til NTB. I likhet med det enstemmige utvalget – og med generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund – ser han ikke behovet for et eget medieombud.

Til toppen