Distriktspolitisk UMTS-søknad fra Enitel og Sonera

UMTS-søknaden fra Enitel og Sonera lover 80 prosent dekning innen fire år, og 2.032 basestasjoner hvorav 200 på steder som ingen andre vil dekke.

Søknaden forteller at de to selskapene utfyller hverandre nærmest perfekt.

Norske Enitel er eid av et femtitalls el-verk spredd over hele landet og har på to år bygget opp stammen i et nasjonalt bredbåndsnett som vil gå inn i UMTS-nettet. Enitel-nettet har egen tilknytning til tilsvarende nett i flere europeiske land. Dessuten har Enitel overtatt Telias operasjon i Norge og håper på å få tilkjent rettighetene knyttet til Telias norske mobillisens.

Finske Sonera er det tidligere finske statseide televerket. Det er landets største Internett-tilbyder og driver mobilnett med over ti millioner kunder i ti forskjellige land.

Partnerne oppretter selskapet Broadband Mobile ASA. De kan ennå ikke gjøre rede for noe konkret samarbeid med innholdsleverandører, men bedyrer at det vil komme. Administrerende direktør Øyvind Hauge i Enitel vil ikke være med på at mangel på avtale med spesifiserte innholdsleverandører svekker UMTS-søknaden fra Broadband Mobile.

Søknadens styrke er den omfattende dekningen og den markerte distriktspolitiske profilen.

- Vi oppfyller mange ganger de kravene myndighetene stiller, poengterte Hauge på pressekonferansen mandag ettermiddag.

- 106 byer og tettsteder, inkludert de 12 obligatoriske, dekkes gjennom 1.117 basestasjoner. Vi forplikter oss til å sette opp inntil 200 basestasjoner der ingen andre operatører vil ha dekning. Vi forplikter oss til å bygge ytterligere 615 basestasjoner som vil bli plassert ut fra markedets behov.

Innen fire år fra lisenstildelingen forplikter Broadband Mobile å dekke over 80 prosent av befolkningen - 3,6 millioner mennesker - med til sammen 2.032 basestasjoner. Nettet vil også dekke alle universiteter og høyskoler.

- Vi har innledet et samarbeid med NTNU og SINTEF for å styrke kompetanseoppbyggingen innen UMTS i Norge.

Hauge anslår at basestasjonene vil koste 5,2 milliarder kroner. Disse skal dekkes dels gjennom lån, dels gjennom partenes egenkapital. Enitel vil måtte utvide egenkapitalen med 1,2 milliarder kroner.

Ytterligere milliarder vil gå til merkeoppbygging og liknende. Hauge regner med et samlet investeringsbehov på mellom åtte og ti milliarder kroner.

- Vi kommer til å konkurrere på pris og på tjenestekvalitet. Vi regner med at forretningen vil bli svært lønnsom. Vi lover rimelige og konkurransedyktige priser. De første tjenestene vil være på plass i løpet av 2002. En viktig milepæl blir når egnede telefoner kommer, som kan kople seg til både UMTS- og GSM-tjenester.

I tillegg til distriktsprofilen, er Broadband Mobile opptatt av miljø og beredskap.

- Vi lover å plassere antenner der de sjenerer minst, blant annet i forbindelse med eksisterende el-installasjoner, sier Hauge. - Når det gjelder beredskap, tilbyr vi et redundant nasjonalt nett som kan formidle alle slags tjenester også når Telenors nett faller ut, noe vi har sett eksempler på i det siste.

Sonera fikk UMTS-lisens i Finland i fjor og er i ferd med å bygge ut tjenesten der. Forretningsutviklingsansvarlig Nina Siitari vil ikke si om selskapet vil søke UMTS-lisenser i Sverige eller Danmark. Fristen i Sverige er om et par uker, mens Danmark skal auksjonere bort tjenestene.

- For brukerne vil GSM kontra UMTS fort bli et spørsmål om hva slags tjenester man er opptatt av. Det er ikke et teknologisk spørsmål. Av den grunn har vi funnet å måtte avstå fra å lage prognoser om hvordan bruken av GSM og UMTS vil utvikle seg de nærmeste årene, sier hun.

Til toppen