Djevelens kanal

De røde djevelene fra Manchester er i ferd med å inngå pakt med en av verdens mektigste mediebaroner. Om få år vil folk knapt huske hva bråket dreide seg om. Da vil nemlig alle fotballklubber eie hver sin TV-kanal.

Bråket rundt TV 2s oppkjøp av fem prosent av aksjene i sportklubben Brann for en tid tilbake, blir en mild sommerbris i forhold til orkanen som har blåst rundt ørene på Rupert Murdoch den siste måneden.

Så er da også Arne A. Jensen en skolegutt i forhold til australsk-fødte Murdoch.

Murdoch la inn et bud på 623 millioner pund på fotball-institusjonen Manchester United i september. Dramaet fikk et foreløpig klimaks da den britiske næringsministeren sendte saken over til konkurransemyndighetene i forrige uke .

Styret i United har sagt ja (med én stemmes motstand) til oppkjøpet av 44,6 prosent, det vil si en ikke-kontrollerende andel i Manchester United - noe motstanderne av avtalen jubler høylydt for.

Supporternes egen forening sier blankt nei; de mener dette vil føre til enda dyrere inngangsbilletter og at Murdoch kan komme til å trekke klubben ut av Premier League ved å la United kun delta i en planlagt europeisk superliga.

Men det dreier seg også om den siste rest av identitet og sjel i forhold som klubben fortsatt innehar i pengesirkuset. På Old Trafford, hjemmebanen som kalles "Theatre of Dreams", opptrer det stadig ungutter som er oppfostret i klubben.

Med en helkommersiell eier kan rekrutteringen av nye spillere bli en helt annen.

Supporterne i klubben har da faktisk også en bitteliten forretningsmessig innflytelse med en majoritet av de 22 prosentene som ikke er i hendene på klubbens egne direktører (18 prosent) eller investorer i City of London (60 prosent).

Det britiske fotballforbundet (FA) er heller ikke overbegeistret. De frykter at én klubb vil bli alt for sterk i forhold til de andre. Avtalen vil gi United nærmest veto-rett i sentrale sammenhenger, påstår de.

Eksklusive TV-rettigheter, den viktigste inntektskilden til klubbene, er solgt til BSkyB, der Murdoch gjennom News Corp. eier 40 prosent. BSkyB betalte 670 millioner pund i 1996 og har kontrakten på direktesendinger fra Premier League frem til år 2001.

Kringkasteren står i prinsippet fritt til å styre hvilke kamper de vil sende direkte til seerne. Det kan bli en overvekt av Uniteds.

Også den europeiske fotballorganisasjonen UEFA er særdeles lite glad for utviklingen. Manchester United har allerede vært en pådriver i arbeidet med en privatfinansiert superliga i konkurranse med europacupene til UEFA, inkludert Champions League. Murdoch vil garantert presse enda hardere på etter handelen.

Han vil ha posisjonert seg i en nøkkelrolle når det gjelder TV-rettigheter. Murdoch kan true med å trekke seg fra ligaer og cuper hver gang han ikke får det akkurat som han vil.

Også blant britiske politikere har det haglet med protester. Flere ganger er det blitt pekt på at statsminister Tony Blair og Murdoch synes å ha et svært nære forbindelser etter at Murdoch støttet Labour ved siste valg. Også næringsminister Peter Mandelson, som sendte saken over til konkurranseorganet Monopolies and Mergers Commission i slutten av forrige uke, er gode venner med datter Elisabeth Murdoch som sitter i toppledelsen i BSkyB.

I statsministerens eget parti har en gruppe parlamentsmedlemmer dannet en egen lobbygruppe med kulturpolitisk utgangspunkt. BSkyB sitter med eksklusive rettigheter på nasjonalsportene rugby, cricket og fotball. Politikerne er redd for at det kulturelle aspektet forsvinner totalt med mediemogulens stadig sterkere posisjon.

Liknende kritiske røster ble hevet da den australsk-fødte Murdoch, med amerikansk statsborgerskap, kjøpte baseball-laget LA Dodgers og basketballklubbene LA Lakers og New York Knicks.

Etter oppkjøpene ble det poengtert at Murdoch gjennom sine TV-rettigheter og klubbeierskap kommer i interessekonflikt ved å få innsyn i konkurrerende klubbers finansielle tilstander.

Det var nok heller ikke hans sterke interesse for idrett som gjorde Murdoch interessert i lagene. Kringkastingsselskapet Fox har ifølge de siste TV-målingene de høyeste seertallene i beste sendetid, mens i England har BSkyBs fotball-rettigheter ført til at kringkastingsstasjonen er blitt den mest lønnsomme av de britiske selskapene.

I år 2001 kan det imidlertid være et helt annet scenario som diskuteres.

Da går BskyBs kontrakt ut og det britiske fotballforbundet står i teorien fritt til å styre løpet videre - hadde det bare ikke vært for klubbenes økende makt i en digital TV-verden.

Med utgangspunkt i at TV-rettigheter betyr alfa og omega for inntektene (United får inntekter også fra serveringssalg, sponsorer og fotballeffekter), vil kampen om klubbene øke.

BSkyB har egentlig bare vært tidlig ute med å posisjonere seg. De innser at de ikke har råd til å kjøpe en ny anbudsrunde med rettigheter og tar digitalalderen på forskudd, før den har etablert seg blant seerne.

Kostnadene ved overgangen fra analoge til digitale sendinger er enorme, men Murdoch og andre medieaktører som Leo Kirch i Tyskland og Silvio Berlusconi i Italia hevder at det på lengre sikt vil gi enorm avkastning.

Allerede i fjor ble Manchester United og BSkyB (pluss Granada Television) enige om å starte opp MUTV. Denne høsten skal klubb-kanalen etableres og inntil år 2001 skal det sendes nyheter og bakgrunnsstoff med Manchester United seks timer om dagen, pluss kamper fra reserver og juniorlag.

A-lagskampene blir først tilgjengelig når rettighetene går ut om tre år, men da kan til gjengjeld verdistrømmene kontrolleres fullt og helt av klubbene selv. Hvor dyrt det vil bli for TV-seere og supportere er et annet, men svært sentralt spørsmål.

Det blir naturlig med betaling per kamp (Pay-per-view) på digital-TV, muligens på flere ulike kanaler med forskjellige kameravinkler. Canal Digital i Skandinavia sender allerede i dag Formel 1-løp fra syv ulike vinkler.

Dessuten vil det bli enklere å styre markedsføring og salg av supportereffekter som slett ikke er uvesentlig for klubbene. Ikke minst med tanke på at de skifter ut draktene nesten to ganger per sesong.

Med en digital kapasitet på 200 kanaler, kan etterhvert hver klubb kunne kontrollere sine egne kamper i hver sin kanal.

Storklubber som Arsenal og Aston Villa er allerede inne i de samme i diskusjoner om medie-eierskap og TV-kanalkontroll.

Det er bare et spørsmål om tid før ballen begynner å rulle for alvor.

(PS! Så det er klart: Mine britiske fotballsympatier ligger lenger sør enn Manchester.)

Til toppen