DLD åpner for knebling av varslere, mener advokat Jon Wessel-Aas.

DLD - et våpen mot varslere

- Slik kan opphavsretten misbrukes, sier advokat Jon Wessel-Aas.

Denne uken sikret Høyre flertall for EUs datalagringsdirektiv gjennom en avtale med Arbeiderpartiet. De øvrige partiene på stortinget sier nei til direktivet.

Høyre fikk etter forhandlinger gjennomslag for en rekke endringer som, ifølge partiet, styrker personvernet.

Den uttalte ambisjonen med innføringen av direktivet i norsk lov er bekjempelse av alvorlig kriminalitet, herunder terror og barnepornografi.

Private kan få tilgang

Da er det mindre kjent at direktivet ikke har noen slik begrensning. I forslaget til implementering slås det ettertrykkelig fast at ikke bare politiet, men også private kan få tilgang til å hente ut IP-adresser fra DLD-loggene.

Universitetslektor Gisle Hannemyr ved institutt for informatikk, UiO skrev i forrige måned et blogginnlegg der han omtaler bestemmelsen som «Lex Simonsen».

Han mener formålet med bestemmelsen er å sikre advokatselskapet Simonsen utvidet tilgang til lagrede data, for å følge opp overvåkning av personer mistenkt for ulovlig fildeling sivilrettslig. Simonsen har som kjent konsesjon for å overvåke mistenkte fildelere.

- At også private aktører kan få tilgang til IP-adresser begrunnes med at en slik hjemmel allerede eksisterer. Det som forties er at det i dag er pålegg fra Datatilsynet om at IP-adresser må slettes så snart som mulig, senest etter 21 dager. Proposisjonen foreslår en plikt om å lagre de samme adressene. Det er noe ganske annet, skriver Hannemyr.

Høyre fikk som kjent igjennom at alle nordmenns trafikkdata skal lagres i seks måneder. At også private aktører kan gis tilgang til trafikkdata er uanfektet av avtalen med Ap.

DLD åpner for knebling av varslere, mener advokat Jon Wessel-Aas.
DLD åpner for knebling av varslere, mener advokat Jon Wessel-Aas.

- Det følger av lovproposisjonen at sivile parter, som for eksempel hevder at deres opphavsrett er krenket, kan få utlevert IP-adresser. Det er ikke tvil om at datalagringsdirektivet vil gjøre denne tilgangen større for private aktører, sier profilert DLD-motstander Jon Wessel-Aas, som er advokat i NRK og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon.

Nettleverandører vil imidlertid fremdeles, som nå, ha taushetsplikt om hvilke abonnenter som er tilknyttet den enkelte IP-adresse. Det betyr at de som ønsker å koble IP-adressen mot et navn må via en domskjennelse.

- Det blir fra sak til sak, der du må sannsynliggjøre at det har skjedd en krenkelse av opphavsretten, sier advokaten.

Wessel-Aas er klar på direktivet vil gjøre det enklere for film- og platebransjen å rettsforfølge nordmenn som bedriver ulovlig fildeling.

Våpen mot varslere

Han påpeker imidlertid en annen, og mindre kjent konsekvens. Datalagringsdirektivet kan bli et våpen mot varslere, både privatpersoner og virksomheter av typen Wikileaks.

- Husk at opphavsrett kan brukes til å finne ut hvem som har lastet opp dokumenter på Internett, som noen ikke liker at du har lastet opp.

Eksempelet han bruker er hvis noen legger ut interne dokumenter som avslører kritikkverdige forhold.

- I prinsippet kan man hevde at dette er en krenkelse av opphavsretten fordi dokumentet er et åndsverk. Det kan også bli brukt av næringsliv som opplever at anonyme varslere laster opp noe på nettet som setter deres virksomhet i et dårlig lys.

Loven spør nemlig ikke om motivasjonen for hvordan opphavsretten håndheves. Ifølge Wessel-Aas kan man dermed «misbruke» opphavsretten til å innskrenke ytringsfriheten.

- Jeg trenger ikke å begrunne hvorfor jeg ikke vil at noen skal publisere mine upubliserte skrifter. Dette er et minst like betenkelig scenario som problematikken rundt fildeling og datalagringsdirektivet.

- Kilder må gå analogt

Redaktørforeningen har ikke vurdert poenget med opphavsrett brukt i en slik sammenheng, men har i høringsrunder fastslått at datalagringsdirektivet berører varslere.

- Varslere har allerede i dag et for dårlig vern etter vårt syn. Vernet har heller ikke blitt bedre de siste årene, selv om det har vært et uttalt mål fra myndighetene. Datalagringsdirektivet vil gjøre terskelen for varslere enda høyere, sier assisterende generalsekretær Arne Jensen til digi.no.

Han tror mange redaksjoner nå blir nødt til å gå gjennom sine rutiner for kildebehandling. Frykten for å bli avslørt krever analoge metoder.

- Når skjer det i en viss grad allerede, men nå må vi i større grad gå analogt. Det blir håndskrevne notater, møter ansikt til ansikt i friluft og metoder som gjør det vanskeligere å spore hvem som har hatt kontakt med journalister.

Slik blir jobben vanskeligere, og terskelen for å varsle om kritikkverdige forhold høyere, mener Jensen.

- Du skal ikke være veldig konspiratorisk når lagring av informasjon skjer automatisk straks du løfter av røret. Dette stimulerer ikke til varsling og tips.

    Les også:

Til toppen