Datalagringen kan utvides i det stille, sier professor Dag Wiese Schartum ved institutt for rettsinformatikk, UiO. (Bilde: Bjarne Røsjø)

- DLD kan utvides i det stille

Lovforslaget baserer seg på illusjoner, mener jusprofessor Dag Wiese Schartum.

I lys av Ap og Høyres kompromiss om datalagring har jusprofessor Dag Wiese Schartum noen betraktinger om realismen i lovforslagets forutsetninger.

Schartum mener at flere av kravene som skal sikre en styrking av personvernet baserer seg på illusjoner.

- Det er viktig at de understreker Datatilsynets rolle ved oppfølging og kontroll av ekomselskapene. Samtidig er det ingen hindringer for at selskapene kan outsource lagringen.

Trafikkdata til utlandet

Han tror ikke lagrede trafikkdata vil ende opp i nettskyen, fordi sikkerhetskravene da trolig ikke kan etterleves. Derimot mener han lagringen kan bli flyttet til utlandet.

Datalagringen kan utvides i det stille, sier professor Dag Wiese Schartum ved institutt for rettsinformatikk, UiO.
Datalagringen kan utvides i det stille, sier professor Dag Wiese Schartum ved institutt for rettsinformatikk, UiO. Bilde: Bjarne Røsjø

- Forslaget om datalagring har fått veldig sterk kritikk nettopp på grunn av de høye kostnadene. Dermed øker sannsynligheten for at trafikkdata outsources og plasseres i lavkostland. Hvordan i all verden tenker de seg at Datatilsynet da skal kunne drive kontroll, spør professoren.

Det er foreslått en bestemmelse som sikrer at folk varsles dersom trafikkdata lagres andre steder, slik at kunder kan velge å si opp abonnementene sine og velge annen tilbyder. Det tror Schartum får liten betydning.

- Det skal mye til for at folk bytter bank eller forsikringsselskap. På samme måte vil få bytte teleselskap etter hvor de lagrer dataene, med mindre det oppstår en skandale, sier han og sikter til en eventuell lekkasje eller misbruk av kundenes trafikkopplysninger.

Økte budsjetter – men hvor lenge?

Videre er Schartum opptatt av kostnadene DLD vil medføre for offentlig sektor, ikke minst når det forutsettes at både domstolene og Datatilsynets kontrollvirksomhet skal styrkes.

- Datatilsynet vil nok få mye ressurser til neste år, når denne loven trer i kraft. Kanskje også året etter, men vi har ingen garanti for at budsjettbetingelsene blir tilstrekkelig ved fremtidig håndheving av denne loven.

Særlig er jusprofessoren bekymret over at Datatilsynet stadig pålegges nye oppgaver.

- Tre-fire år frem i tid vil datalagring bare ha blitt ett av veldig mange spørsmål som må prioriteres. Det skjer fort at ting må nedprioriteres fordi noe annet har blitt viktigere, påpeker han.

Sukkerpille

Høyre og Ap er enige om at DLD skal evalueres etter fire år, for å undersøke om lovgivningen og tilhørende forskrifter har virket etter sin hensikt. Det heter seg at evalueringen skal fremlegges for stortinget senest etter fem år.

Dette kaller Schartum et «sukkerlag rundt en bitter pille».

- Evaluering gjør vedtaket lettere å svelge, men får ingen realitet før vedtakene blir gjort. Det er viktig å vite hva som skal måles og hvordan dette skal skje før man kan ta stilling til om loven virker etter hensikten, sier han.

Professoren trekker her en parallell til Metodekontrollutvalget (NOU 2009: 15), der han deltok blant annet sammen med Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou, som er saksordfører for DLD-behandlingen.

Utvalget behandlet kontroversielle spørsmål som politiets metodebruk knyttet til skjulte tvangsmidler, som blant annet kommunikasjonskontroll.

- Også da var evaluering brukt som sukkerlag rundt den bitre pillen. Men da hadde man overhodet ikke samlet inn informasjon om hvordan loven virket. Noe av materialet vi trengte for å vurdere dette fikk vi ikke tilgang til, fordi det var taushetsbelagt. Da blir evalueringen humoristisk.

Schartum ønsker seg et evalueringsopplegg for DLD som gir nøkterne og holdbare resultater på et vitenskapelig nivå. Dette må på plass snarest, mener han.

- Før lovvedtaket bør man ta kontakt med forskningsmiljøer og ta stilling til hva som skal evalueres og hvordan. Hva må man lykkes med for å si at denne loven har en forsvarlig virkning, og hvordan måle det? Den situasjonen nytter det ikke å ta om fire år.

- DLD kan utvides i det stille

Av alle bestemmelsene i lovforslaget om datalagring er det én jusprofessoren mener er spesielt problematisk.

- Det er at regjeringen, og etter avtale med Høyre, gir myndighet til i forskrift eller enkeltvedtak å pålegge andre lagringsplikt enn de som omfattes etter bestemmelsen, dersom dette må til for å oppnå formålet med bestemmelsen.

Utvidelse av datalagringen etter en forskriftsendring vil i det minste medføre en politisk debatt – og høringsrunde etter en demokratisk metode, men slik blir det ikke med enkeltvedtak.

Disse kan rettes bare mot ett og ett selskap, og uten høring. Da vil en utvidelse kunne skje i det stille, advarer han.

DLD omfatter i dag lagring av IP-adresse og hvor mobilen befinner seg, hvem du kommuniserer med via e-post, SMS, MMS og gjennom vanlige telefonsamtaler. Skal vi tro Schartum kan lagringsplikten snart utvides til nye områder, som for eksempel lynmeldinger, eller andre kanaler som i dag ikke dekkes.

- Hvis loven som gjennomfører direktivet skulle vise seg å lekke, det vil si at folk styrer utenom det som skal lagres, så kan det tettes for å få med andre typer trafikkdata.

Dette punktet kan få betydning for en rettslig prosess for å stoppe den norske gjennomføringen av direktivet, mener Schartum. EMK artikkel 8 innebærer at det skal være forutsigbarhet og gå klart frem av loven dersom man gjør inngrep i personvernet.

- Det gjør det neppe med enkeltvedtak, sier professoren.

Et annet poeng som er viktig for Schartum er at datalagringsdirektivet ikke bør vurderes isolert. Han påpeker at direktivet må betraktes i lys av mange andre hjemler som er gitt politiet de siste årene, inkludert romavlytting, som professoren sier har gjort dem bedre i stand til å etterforske kriminalitet enn tidligere.

- Ingen fundamentalist

Professor Dag Wiese Schartum ved institutt for rettsinformatikk, UiO, sier at han ikke er fundamentalist i spørsmålet om datalagring. Tvert om ser han argumenter som taler både for og mot det omstridte lovforslaget.

- Jeg ser på dette som en avveining og et spørsmål om å ta rimelig hensyn til alle typer interesser.

    Les også:

Til toppen