DnB arbeider med å få flertall for et oppkjøp av Gjensidige Nor. Målet er å skape en storbank som kan skape mer - med mindre utgifter.
Store deler av effektiviseringsgevinsten er lavere IT-kostnader. Bankene bruker enorme beløp på å drifte og utvikle sine sentrale banksystemer. I tillegg kommer kontorsystemene alle store bedrifter trenger.
Men regnestykkene aksjonærene skal forholde seg til i slike tilfeller, er ofte meget omtrentlige og konservative, viser det seg. I bakgrunnen spøker tilsvarende fusjoner og IT-problemer. Nordea har fem år etter den pan-nordiske fusjonen fortsatt ikke startet, og tre av Japans storbanker snublet stygt under sin fusjon i fjor.
-
Relaterte artikler:
- Nordea sliter med gigantisk IT-fusjon
- Japansk bank-katastrofe SLETTER penger
Det er imidlertid fullt mulig å analysere disse kostnadene og mulighetene til å spare penger, for DnB har gjennomført en bankfusjon før. Våren 1999 startet selskapet arbeidet med å fusjonere med Postbanken. Dette arbeidet skulle ta fire år, men ble ferdig etter tre år. Fusjonsrapporten kom i november.
Gjennom et intervju med digi.no forklarer konserndirektør for bedriftskunde-området i DnB, Leif Teksum, hvordan DnB har regnet på besparelser både i denne og forrige fusjon.
Da DnB skulle få et ja til fusjon med Postbanken, sa selskapet at man skulle spare 464 millioner kroner per år i tre år. Den første usikkerheten var at besparelsen på IT i dette regnestykket var satt til 200 millioner kroner.
Sluttrapporten fra november i fjor viser at den ble på 510 millioner kroner hvert år. Og 328 millioner kroner var gevinster innen IT. Av en eller annen årsak har DnB ikke markedsført at de har en vellykket, om enn mindre fusjon bak seg. Dette burde være et viktig moment for Gjensidige-aksjonærene.
IT blir altså mye av forklaringen på hvorfor besparelsen ble høyere enn forventet.
- Det lå mye IT i de forskjellige divisjonene som ikke var med i det opprinnelige regnestykket for IT-besparelser, forklarer Teksum til digi.no.
I en fusjon med Gjensidige Nor lover DnB å spare 175 millioner kroner årlig på IT, men Teksum innrømmer at DnB også denne gangen har regnet på samme konservative måte som ved Postbanken-sammenslåingen.
- Før man får et ja til en fusjon, kan man ikke titte hverandre for tett i kortene. Derfor må man gjøre noen estimater. Vi må love et minimum, men det kan godt bli mer, forteller Teksum.
Leif Teksum forteller at når DnB regner på fusjonsgevinster, tar man utgangspunkt i analyser fra bankbransjen. Hva tilsvarende banker har klart, pluss kanskje et pålegg blir målet.
- Målet vårt er hva markedet forventer eller vil godta. Så gjør vi estimater på hvor vi kan kutte. Vi kan ikke bli veldig nøyaktige, for det krever at vi ser hverandre tett i kortene. Og da blir det vanskelig hvis det ikke blir noen fusjon, poengterer Leksum.
Men han medgir altså samtidig at besparelsene dermed også kan bli til dels mye høyere enn det forhåndsestimatene antyder. For det var først etter beslutningen om fusjon, at DnB og Postbanken spikret sine IT-planer.
- Etter lang tids betenkning, valgte vi bare å fusjonere inn de relativt få bedriftskundene Postbanken hadde (60.000) i DnBs IT-systemer. Dette sparte oss for 250 millioner kroner over de tre årene etter fusjonen. Dette hadde vi ikke bestemt oss for før vi fusjonerte. Vi har ikke slått sammen IT-systemene for alle privatkundene, forteller Teksum.
Han peker på at Postbanken allerede var midt i en stor IT-omstilling. Dette førte til uvanlig store IT-kostnader og deretter kutt.
Men besparelsen fra Postbank-fusjonen indikerer at DnB kan spare enorme beløp dersom man velger å slå sammen IT-systemene for bare alle privatkundene i de to bankene. De to bankene har til sammen to millioner personkunder og 150.000 bedriftskunder.
DnB-lederen vil ikke estimere hva man kunne spare på en slik flytteoperasjon, men han mener de kan spare mest hvis man kan stoppe utviklingen av to programvaresystemer og driften av to IT-sentraler.
- Kan man kaste det ene systemet og skru av den ene sentralen, kan du få store besparelser, tror Teksum.
Men i tillegg til alle de rene tekniske IT-utfordringene, kan DnB også tape mange kunder i en slik prosess.
Det er derfor man tviler:
- Skal kundene over på et annet IT-system, må de bytte kontonummer. Dette er dyrt og tungvint. Vi er redd for at en del kunder vil kunne hoppe av til en annen bank når de likevel må bytte kontonummer, sier Teksum til digi.no.
