DnD ber om tre milliarder til ekstra lærerutdanning

IT-guru Lars Monrad-Krohn ber på vegne av Den norske Dataforening (DND) staten om en bevilgning på tre milliarder kroner til etter- og videreutdanning av alle lærerne i det norske skoleverket

DND har en rekke faggrupper, og i faggruppen IT og utdanning er Lars Monrad-Krohn styreformann. Faggruppestyret har de siste to årene fokusert på skoleverket i Norge, og Monrad-Krohn forteller at hovedspørsmålet er: Hva må til for å få et bedre skoleverk og en bedre undervisning for kommende generasjoner?

Svaret på dette spørsmålet er at IT må brukes i større grad i undervisningen i Norge, mener faggruppen i DND. Lærerne må få opplæring i IT og ta i bruk IT i undervisningen i alle fag.

- Kan IT være nyttig i fag som gymnastikk, sløyd og håndarbeid?

- Ja! IT kan brukes i alle fag, mener Monrad-Krohn, og nevner blant annet at det finnes programmer som viser hvordan ferdigsydde gardiner vil falle, snekkerprogrammer og programmer med treningsopplegg og kosthold.

Faggruppen har slått fast at skolen kan forbedres ved å bruke IT som verktøy i undervisningen. Og det neste spørsmålet blir hvordan det skal la seg gjennomføre. I følge Monrad-Krohn er flaskehalsen i dag at politikerne kun har fokusert på antall maskiner per elev. DND tror nå det er viktigere å fokusere på lærernes kompetanse til å utnytte de mange ledige maskiner i skoleverket.

En annen flaskehals er, ifølge Monrad-Krohn, mangelen på elektroniske læremidler og pedagogisk programvare.

I desember 1997 arrangerte DND en konferanse i samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) hvor disse problemstillingene ble diskutert. Og konklusjonen etter denne konferansen var at den største flaskehalsen var mangel på etterutdanning blant lærerne.

Det var også i samarbeid med NHO at det ble estimert et behov for en bevilgning på én milliard kroner.

Faggruppen sendte et brev til Stortingets undervisningskomité med forespørsel om én milliard kroner i bevilgninger, og fikk i oppdrag å skissere en plan om hvordan denne milliarden skal brukes.

Skissen ble sendt høsten 1998, hvor faggruppen la frem en rammeplan for lærerne i tre avdelinger.

For det første må lærerne komme på et minimumsnivå i databruk. De skal, etter endt kurs, ta en europeisk standardisert eksamen i generell IT-bruk, og får et data-kort når de har bestått prøven.

(Berlingske Tidende kan i dag melde om at de to første lærerne i Danmark nylig fikk overrakt "Det pedagogiske IT-kørekort" av den danske undervisningsministeren Margrethe Vestager, som bevis på at de har gjennomgått det såkalte Skole-IT-kurset. Til sammen 500 danske lærere har begynt på kursene siden de startet høsten 1998.)

- Den andre avdelingen, sier Monrad-Krohn, er en ukes intensivkurs i et fag som han mener 99 prosent av alle lærere trenger, tverrfaglig prosjektarbeid med elever. Og undervisning med hjelp av PC-læremidler og pedagogiske programmer.

- Poenget er å samle undervisnings-Norge, få en samlet felleskompetanse blant lærerne, og sørge for at nivået blir likt over hele landet, sier Monrad-Krohn til digi.no.

- I den intensive kurs-uken skal det inngå i budsjettet på tre milliarder kroner at lærerne har hver sin bærbare PC koblet til nettet. Dessuten skal det utvikles en førsteklasses programvare for dette faget, forteller han.

Det skal gis to millioner kroner til tre konkurrerende selskaper, og en eller to av vinnerne vil benyttes i det videre arbeidet.

Den tredje avdelingen er at lærerne skal få ett års fjernundervisning på sin arbeidsplass. Dette skal både være oppfølging av intensivuken og fjernundervisning i bruken av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i alle de andre fagene.

Monrad-Krohn sier at utdanningsinstitusjonene er et stebarn i denne situasjonen.

- De har ikke tatt dette faget inn i sin læreplan, og selv om de hadde gjort det har vi ikke tid til å vente i 30 år; vi må til med etterutdanning av dagens lærere.

- Er du ikke redd for at lærerne over femti har datavegring?

- Vi har ikke undersøkt viljen blant lærerne, men jeg tror nok dataskrekk-trenden har snudd. Jeg tror de vil lære å bruke IT.

Monrad-Krohn tror undervisningen om fem til ti år vil være langt fra dagens situasjon. Han ser for seg at alle elever har hver sin bærbare datamaskin med pedagogisk programvare og verktøy som de tar med seg til og fra skolen.

- Gjelder dette seksåringene også?

- Det har vi ikke tatt stilling til ennå, men det er kanskje litt i tidligste laget med tanke på vekten de da får på skolesekkene sine, sier han, samtidig som han personlig synes barna burde lære alfabetet ved hjelp av PC-en.

Initiativtakeren har tro på prosjektet, og at det vil bli gitt så store bevilgninger som det søkes etter.

- Vi skal vise at det vil være lønnsomt for norsk økonomi, sier han, og legger til at for hver million som brukes på skolebudsjettet, spares to millioner på sosialbudsjettet.

- Har dere vært i kontakt med næringslivet for eventuell sponsing av maskiner?

- Vi kjenner jo bransjen, og regner ikke leveransen av bærbare PC-er som noe problem, sier en optimistisk Monrad-Krohn.

Han regner med å kunne starte forberedelsene til prosjektet til neste år, og få bevilget de første 65 millionene av 2000-budsjettet. Det skal da utvikles programvare, kursene skal detaljplanlegges og utvalg skal etableres.

- Selve etterutdanningen av lærerne bør begynne i 2001, og den bør være avsluttet i 2002 eller 2003. Det er her hovedtyngden på budsjettet kommer, sier han.

Argumentene som blir brukt overfor politikerne for at de skal kunne bevilge tre milliarder kroner til dette prosjektet er at det vil få positive konsekvenser for nasjonen som helhet. Nivået heves, og Norge vil komme på linje med andre land i Europa.

Til toppen