DND til Rugaas: Ber om konkrete budsjettdisposisjoner

I en kommentar til planleggingsministerens IT-politiske redegjørelse 28. januar, ber Den Norske Dataforening regjeringen nedfelle sine refleksjoner i mer konkrete strategivalg, handlingsplaner og ikke minst budsjettdisposisjoner innen viktige områder som forskning, utdanning og kompetanseutvikling, samt kunnskapsbasert industri.

Den Norske Dataforeningen har offentliggjort sine kommentarer til planleggingsminister Bendik Rugaas' IT-politiske redegjørelse i Stortinget 28. januar 1997. De gjengis her i sin helhet:


Den IT-politiske redegjørelsen som planleggingsminister Bendik Rugaas ga i Stortinget 28.1. tar opp en rekke sentrale og viktige problemstillinger knyttet til informasjonsteknologi og dens konsekvenser for det norske samfunn. Vi mener det her er satt fokus på mange og riktige områder, som danner et godt grunnlag for en bred debatt. Vi tror offentlig debatt rundt den type problemstillinger som reises i Ministerens innlegg er viktig for å utvikle sunne og riktige holdninger til IT i det norske samfunn. Vår oppfatning er at IT vil komme til å ha særlig stor innflytelse på enkeltmenneskets livskvalitet i årene som kommer, samtidig som det vil være helt avgjørende for en effektiv forvaltning og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.

Selv om vi aksepterer at slik debatt må ta noe tid hvis den skal få tilstrekkelig bredt nedslagsfelt, må vi si oss enig med de som kritiserer Ministeren for å være for lite konkret i sin IT-politikk. Redegjørelsen preges av problemdrøftinger med avveininger for og imot. Vi forventer nå at Regjeringen kommer raskt på banen med å nedfelle sine refleksjoner i mer konkrete strategivalg, handlingsplaner og ikke minst budsjettdisposisjoner innen viktige områder som forskning, utdanning og kompetanseutvikling, samt kunnskapsbasert industri. Redegjørelsen inneholder litt for lite nytt i forhold til rapporten fra Statssekretærutvalget "Den norske IT-veien . Bit for bit" som ble presentert for snart ett år siden.

Den Norske Dataforening som Norges største og uavhengige IT-faglige forening stiller seg gjerne til rådighet som en aktiv bidragsyter både i det videre arbeide med konkretisering og til å stimulere til bred debatt i Norge.

Samfunnsmessige og sosiale konsekvenser
Dette er et tema som er sterkt fokusert i redegjørelsen og den Scanfact-undersøkelsen det vises til er interessant. Her avdekkes det blant annet at mange frykter at IT vil bidra til et kaldere samfunn. Dette er en relevant problemstilling som må tas på alvor og bør settes på dagsorden for bred debatt. Det anbefales at foreninger, forskningsmiljøer og IT-bransjen inviteres til å delta her. Ofte settes næringslivets behov for lønnsomhet og effektivitet opp mot barrierer som anvendelse av ny teknologi i hverdagslivet kan medføre for deler av befolkningen. Det er viktige å komme fram til gode og realistiske kompromissløsninger her, og vi støtter Ministerens oppfatning av at IT må utnyttes slik at målene om verdiskapning og vekst kan nås uten at det skapes nye sosiale skillelinjer.

Kompetanseutvikling
Vi støtter opp om viktigheten av at det må føres en politikk hvor Norge ligger i forkant når det gjelder utdanning og livslang læring. Antall IT-brukere i Norge har økt voldsomt i nitti-årene og vil de neste tiår omfatte de fleste arbeidstakere i større eller mindre grad. Imidlertid har ikke kompetanseutviklingen hos brukerne holdt samme tempo, noe som bl.a medfører at IT-investeringer i næringsliv og offentlig forvaltning ikke blir utnyttet effektivt. DND er svært opptatt av denne problemstillingen og mener det er viktig at de vanlige IT-brukerne har en form for minstekompetanse i bruk av moderne IT-verktøy. I samarbeid med den europeiske sammenslutning av dataforeninger CEPIS, har vi utviklet et sertifiseringsprogram som nå lanseres i Norge under navnet Datakortet. Tiltaket er med i handlingsplanen for IT i norsk utdanning 96-99 og støttes av KUF. Målet med kompetansebeviset Datakortet er å heve den grunnleggende datakompetansen for den alminnelige databruker i arbeidslivet. Med dagens globale markeder og mobilitet i arbeidsmarkedet, vil en slik standardisering av kunnskap og ferdigheter utgjøre et viktig element i kvalitetssikring av bedrifters og organers bruk av IT.

Datasikkerhet
Vi imøteser Regjeringens plan om bred høring rundt problemstillinger ved bruk av nett som infrastruktur for samhandling og anbefaler spesiell fokus på opphavsrett, personvern, juridiske aspekter og ikke minst sikkerhet. Disse problemene kan bare løses gjennom samarbeid på et internasjonalt plan. De internasjonale organisasjonene IFIP- International Federation for Information Processing og CEPIS - Council of European Professional Informatics Society hvor DND er medlem har arbeidet lenge med spørsmål rundt datasikkerhet (herunder spredning av datavirus) og etiske regler. Selv om Norge var tidlig ute i forhold til personvern, er det vårt inntrykk at vi ikke har vært tilstrekkelig aktiv på den internasjonale arena når det gjelder etiske og sikkerhetsmessige spørsmål. Vi er fristet til å påstå at Norge er et u-land på dette feltet, og vil sterkt oppfordre til et bredere engasjement innen forskning og utvikling på spørsmål som har med virus og datasikkerhet å gjøre. DND kan gjennom sitt medlemskap i de internasjonale organisasjonene bidra med et kontaktnett av høy vitenskapelig kvalitet.

IT i skoleverket
I redegjørelsen advares det mot ensidig fokus på utstyrsanskaffelser i skoleverket. DND mener at god tilgang til utstyr for elever og lærere er en viktig forutsetning, men at det samtidig må satses på lærerkompetanse og teknisk støtteapparat, slik at teknologien kan utnyttes optimalt i undervisning og læring. Det er særdeles viktig at skoleverket ikke kommer i for stor uttakt med samfunnet forøvrig på dette området.

Skoleverket vil spille en nøkkelrolle i utviklingen av ungdommens holdninger til og kompetanse på IT. Den kan ikke være klok politikk å spare på "såkornet" her, spesielt hvis målet er å unngå nye sosiale skillelinjer ut fra tilgang til og kompetanse på IT . Vi synes det i denne sammenheng er prisverdig at Regjeringen akter å nedsette et ungdomsgruppe som skal bidra til å forme "Internett-delen" av Det norske hus. Vi ser ikke samme behovet for en gruppe med deltakere som alle er over 65 år, men har ingen innvendinger mot at det nedsettes en slik gruppe. Vi er derimot betenkt over at mellomgruppen mellom 25 og 65 år ikke på samme måte blir utfordret. Vi tror at det finnes flere motforestillinger og vrangforestillinger om Internett og dets muligheter i denne gruppen enn blant ungdom under 25 år. Denne mellomgruppen har dessuten stor innflytelse på ressursbruk og kan lett påvirke våre holdninger. Vi vil derfor foreslå at også den aktiviseres.

Likestilling
Likestillingsproblematikk er også et viktig fokusområde, som foreningen engasjerer seg i. IT-bransjen ser med stor bekymring på trenden av at andelen av jenter som velger høyere utdanning innen IT er sterkt nedadgående. DND setter fokus på dette gjennom seminarer og etablering av fora for IT og kvinner for å få fram ideer og tiltak til å motvirke denne uheldige utviklingen. DND har også ungdom som satsingsområde og bygger nå opp et godt og nyttig tilbud til ungdom under 18 år på deres premisser. Det legges her vekt på å trekke med jenter i denne aktiviteten.

Kunnskapsbasert industri og forvaltning
Mål om vekst og verdiskapning for næringsliv og offentlig forvaltning er viktig. Et sentralt strategivalg for Norge må derfor være å satse på utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv og offentlig forvaltning. Det betyr sterkere fokus på anvendelse og utvikling av teknologi.

Norge hører i dag med blant de aller fremste nasjoner når det gjelder IT-investeringer i forhold til brutto nasjonalprodukt. Dette indikerer at norsk industri viser større vilje til å investere i IT-utstyr og ta i bruk avanserte løsninger enn f.eks USA. Flere av de store multinasjonale IT-leverandører bruker da også det norske marked som test-land for nye produkter.

IT-industrien i Norge sysselsetter da også over 100 000 arbeidstakere med høy kompetanse med en samlet omsetning på ca. 25 milliarder (utenom Telenor). Til sammenligning teller fiske-industrien 30 000 og jordbruksnæringen 60 000 arbeidstakere.

Men det som savnes er en samlet plan for nærmere samarbeid mellom norske IT-produsenter og norske bedrifter for å bidra til utvikling av avanserte løsninger. Dette vil gi norske bedrifter konkurransefortrinn, samtidig som programvareindustrien lettere kan nå ut til et internasjonalt marked, og vil styrke grunnlaget for kunnskapsbasert industri i Norge.

Avslutning
At IT skal bli bærebjelken i "Det norske hus" er en målsetting vi støtter fullt ut. Vi ser frem til konkretisering av tankene i redegjørelsen gjennom handlingsplaner og tiltak. DND stiller seg her til disposisjon som en aktiv partner i dette arbeidet og kan bidra på mange av de nevnte områdene med vår brede og uavhengige fagekspertise.

Til toppen