Domenedebatten: "Umoralsk" fordeling av domenenavn

Steinar O. Cook stiller en helt korrekt diagnose og kommer med en vidunderlig løsning på problemet i sitt leserinnlegg på digitoday.no den 8.februar. Han har også moralsk riktig holdning når han sier at det er merkelig at man skal operere med den raskestes rett når det er tale om å registrere ord i den norske ordboka. Det er et felleseie. Gründere, som Cook, synes nok det minner om parasittvirksomhet om man laget et script og registrerte det norske språk, for å selge det etterpå til de som har tenkt å benytte domenet. Bare synd han ikke kom med sine betraktninger før det var for sent. At han kom for sent, er ikke hans feil. Det har delvis vært min feil. Folk med kunnskap har ikke vært flinke nok til å si i fra.

Nå er det slik at diagnosen har vært stilt flere ganger tidligere også, og den samme løsningen har vært lansert. Problemet er at feil folk har tatt beslutninger, og når feil folk fatter beslutninger blir også beslutningene stort sett feilaktige.

I Norge er det Norid som opererer registeret for domenenavn under toppnivådomenet .NO. Offisielt gjør Norid dette i forståelse med Post- og teletilsynet og på bakgrunn av en muntlig avtale med ICANNs forløper. I visse sammenhenger er imidertid Norid av den oppfatning at Post- og teletilsynet ikke har rettslig kompetanse på området (etter teleloven) og at ICANN tar feil av hvordan "avtaleforholdet" er mellom dem på vesentlige og vitale punkter. Her er det mye moro historie, men jeg lar dette ligge - foreløpig.

Norid har lenge vært usatt for kritikk på hvordan de har håndtert oppgaven sin, både berettiget og uberettiget. Som monopol er det viktig at de er åpne, rimelige og at de ikke behandler søknader på en tilfeldig måte. Dette har bedret seg i det siste.

I tidligere tider har regelendringer derimot kommet tilfeldig, plutselig og med "tilbakvirkende" kraft. Det har også vært slik at Norid ikke har hatt retningslinjer på hvordan regelendringer ble fattet. Regelendringer har heller ikke vært styrebehandlet i selskapet, noe man skulle anta når det gjelder viktige beslutninger som dette. I prinsippet har regler kunnet blitt endret fra en dag til den neste og så tilbake igjen. Det finnes flere eksempler hvor Norid har gjort registreringer i strid med eget regelverk. Dette har satt ISP-er i en utsatt posisjon, ettersom de sier til sine kunder at dette kan vi ikke registre. For så å få kunden på nakken, når domenet ble registrert en måned senere av en konkurrent.

Ifm den omfattende reformen av regelverket, som ble iverksatt delvis i mai i fjor og delvis blir iverksatt 19 februar i år, åpnet Norid opp for en utstrakt høring.

De viktigste delene gikk på at man skulle liberalisere regelverket i to retninger:
1) Man skulle få lov til å registrere generelle ord, og
2) man skulle oppheve begreningen på ett domenenavn. Man skulle likevel beholde regelen om at den som var raskest ute skulle få registrere domenet.

I høringen ble det reist kritikk på at man gikk for langt. Det var ikke nødvendig å avskaffe den begrensningen. Bl.a. ble det foreslått at man burde vurdere prismekanismer som et negativt incitament til hamstring av generelle ord og utrykk for videresalg. For Steinar Cook virker dette som en selvsagt løsning, for de i "miljøet" den gang var dette nytt og farlig. Norid uttalte at "[...]Rent prinsipielt finner NORID heller ikke at et auksjonssystem gir noen mer rettferdig fordeling av domenenavnene enn 'først til mølla' prinsippet[...]"

Nå er dette mekanismer som ICANN ønsker å teste ut ifm lansering av nye domenenavn.

Det ble også reist kritikk på at høringen hadde vært for snever og at sentrale organisajonser og offentlige instanser ikke hadde kommet med innspill. Norid bestemte seg for å forlenge høringen og rette henvendeler til enkelte aktører. Det ble også laget et objektivt og godt sammendrag av høringen av Ernst & Young, hvor det bl.a. heter: "Vi forutsetter at en juridisk konsekvensutredning er foretatt før endelig implementering." Alt ble så sendt over til Post- og teletilsynet og der ble det liggende. Det burde ha vært liggende lengre, for den 5. mai ble en feilaktig og irreversibel beslutning iverksatt. Man valgte å gjøre dette til en to-trinns reform. Man iverksatte den mest kritiserte delen av forslaget, men lot den minst omstridte delen ligge litt til.

I mai ble det et snøkred av registreringer. Liebhabere til attraktive domener engasjerte mange ISP-er for å bedre muligheten til å få domenet. Frykten var at noen andre ville være et nano-sekund raskere. Nå er domenene fordelt og registrert. For sent å gjøre noe med dem.

Noen måneder senere ble det innhentet juridiske betenkninger bl.a. fra prof. Olav Torvund. Han stilte i betenkningen samme diagnose som Cook og kom med en nogenlunde tilsvarende løsning, bare at han foreslo en auksjonsordning fremfor en progressivt økende pris. Han kom også med kritikk mot Norids egne juridiske vurderinger, i én sammenheng uttaler han at vurderingene er basert på en "kortslutning". Dette er meget sterk når det kommer fra en juridisk professor.

Norid valgte altså ikke å vente på prof. Torvunds utredning slik Ernst og Young utrykkelig forutsatte i sin rapport.

Så hvorfor bestemte Norid seg for å gjennomføre reglendringen i mai i år, når man på forhånd var advart om problemene? Hvorfor kunne man ikke ha avventet prof. Torvunds råd, og hvorfor valgte man ikke å følge dem, selv på de punkter hvor dette fortsatt er mulig?

Uninett FAS AS/Norid har tatt initiativet til å skrive norsk Internetts historie, kanskje får vi noen svar der. I alle fall så skal jeg bli flinkere med å si i fra, slik at Cook og andre får anledning til å påvirke og ikke bare må komme med hjertesukk i ettertid.

Det er mange ting Norid forstatt gjør feil. De roter med hva som rettslig sett er en organisasjon, de lar ikke privatpersoner registrere domenenavn på link linje med bedrifter og de opererer i strid med EØS-regelverket. Dette hører en annen historie til, men jeg lover å si ifra.