Domenesnyltere tapper norske bedrifter

Varemerker forvaltes dårlig på nett. Det gir betydelige tap, advarer Norvald Heidel i NetNames.

«Gulesider» er et av Norges store varemerker. Men hva skjer hvis du taster inn en nettadresse som likner på «gulesider.no», bare med en hendelig vri?

La oss si du skriver feil, og taster inn «guleisder.no». Da får du i stedet denne listen med lenker:

I venstre marg opplyses det, håpefullt: «Domenet guleisder.no er til salgs!».

Tenker man internasjonalt og kommersielt, faller det naturlig å endre «.no» med «.com». «gulesider.com» gir varierende svar. For noen dager siden fikk man denne listen over lenker:

Nå gar nettadressen direkte til «danmarkskort.dk».

Et annet eksempel er StatoilHydro. Hva er mer naturlig enn å skrive firmanavnet med bindestrek? Prøv «www.statoil-hydro.com», og se hvor du havner! (Advarsel: Ikke klikk på lenken på denne siden!) Et annet interessant forsøk er «www.statoil-hydro.eu». Her får du vite at dette nettstedet er «din første og beste informasjonskilde om statoilhydro oil gas». Og det finnes vitterlig én lenke som peker på løsninger fra StatoilHydro. De øvrige går til andre aktører innen oljesektoren, samt til en interessant stikkordsliste: «animals, backpacking, endangered species, flowers osv».

Fjerner man bindestreken, og taster «www.statoilhydro.eu», får man det samme nettstedet, men i mer troverdig drakt. Likheten med «www.statoilhydro.com» er dog ikke påfallende.

Begge disse eu-domenenavnene er for øvrig til salgs.

TV2 er et viktig norsk varemerke. Men på Internett gjelder bare «tv2.no». Prøver man «tv2.com» får man noe helt annet, i tillegg til en oppfordring om å kjøpe domenenavn. Lenkene går til online tv-sendinger, kinesiske dramaserier, reality tv-sendinger med mer. Søkefeltet på siden bærer preg av at noe kan være gjenglemt i en oversettelse. Det ser slik ut:

– Moderne systemer for nettannonsering gjør at det det siste året har dukket opp mengder av nettsteder som i praksis snylter på inntekter andre skulle ha, forteller Norvald Heidel i NetNames til digi.no.

Heidel ble kjent i det norske IT-miljøet da han på slutten av 1990-tallet var frontfigur for den norske avdelingen til antipiratorganisasjonen Business Software Alliance. I dag leder han satsingen til NetNames i Norge. NetNames tilbyr tjenester innen «domeneforvaltning».

Poenget er at det går ikke lenger sport i å registrere domenenavn som likner på populære varemerker. Det er gått penger i det.

I fjor våres fikk to spesialister på registrering av feilstavede domenenavn søkelyset mot seg for sine ekstremt høye inntekter. (Se artikkelen Blir rike når du taster feil.) Frank Schilling opererte fra Cayman-øyene, og hadde 320 000 domener. Tidligere lege Kevin Ham holdt til i Seattle og eide 300 000 domener. Det ble anslått at Ham innkasserte 70 millioner dollar i året i annonseinntekter på sider av typen «greeting.com» (som snylter på Hallmarks offisielle tjeneste «greetings.com»).

Schilling innrømmet over avisene at han tjente i overkant av 20 millioner dollar i året, på noe som kostet ham et par timer i uken å forvalte.

I de månedene han har drevet med NetNames, mener Heidel han har samlet nok materiale til å kunne påstå at også norske bedrifter – utover gulesider, StatoilHydro og TV2 – taper inntekter til forskjellige typer domenesnyltere. Han mener det er typisk at snyltesidene averterer seg til salgs: Inntektene per side er ikke så store, og det kan være mer hensiktsmessig å selge dem i det stille enn å lage et stort rabalder omkring rettigheter. For dem det slir snyltet på, er det også fristende å ordne opp utenfor rettsvesenet.

– Tallet på registrerte domenenavn eksploderer i disse tider. De som har domenesnylting som geskjeft, følger aktivt med på nyregistrerte firmaer i Brønnøysund-registrene, og snapper kringliggende domenenavn. De som unnlater å registrere sine varemerker i tilstrekkelig mange toppdomener, vil erfare at andre har tatt dem allerede. Dette gjelder også store og kjente norske bedrifter.

Selv reven framfor alle, Olav Thon, taper penger på dette. Heidel blar opp «www.olavthon.com»: De tre øverste lenkene er «Olav Thon Vetre Hotell», «Eroticas» og «Atlanta hotels».

– Det er opplagt at det ligger lønnsomme annonser her. Og typisk nok: Øverst til høyre står det «This domain may be for sale»

Botemidlet mot å bli misbrukt på denne måten, er at man forvalter sine domener. Det innebærer at man har tilstrekkelig med domener for ikke å rammes av verken tastefeil eller av homonyme domenenavn i andre toppdomener, og at man har et system for å forvalte dem.

– Snylterne passer på, og sørger for å snappe opp interessante domener i det øyeblikket man glemmer å fornye. Med svært mange domener i porteføljen, er det en stor risiko for å miste domener til andre på denne måten.

Store bedrifter med global virksomhet kan ha flere hundre, for ikke å si flere tusen domenenavn., som de må passe på kontinuerlig.

Det NetNames tilbyr, er teknologibaserte tjenester for å verne om varemerker markedsføring på nett.

– Vår forretningsidé er å beskytte og forvalte kundenes digitale identitet på Internett, forklarer Heidel. – I mange bedrifter blir ansvaret for domeneporteføljen henvist til «IT». Men det er hos informasjonsdirektøren ansvaret faktisk ligger.

NetNames Norge, som Heidel leder, konsentrerer seg om firmaer med 40 eller flere domener, og tilbyr en tjeneste de kaller «NetNames Platinum Service».

– Vi tilbyr garantert fornyelse av alle domener i porteføljen, og vi tar oss av alle nødvendige innbetalinger. Kunden får fire fakturaer i året, samt et grensesnitt som gjør det enkelt å forvalte domenene, enten per selvbetjening eller gjennom en av våre konsulenter. Vi de kjenner bindingsperioder og registreringsregler, og vet hvordan de varierer fra land til land, og er i stand til å skjære gjennom byråkratier i ulike land. Vi kan ta oss av store oppgaver, for eksempel ordnet vi for Unilever en storstilt flytting av 7500 domener fordelt på tre måneder.

Til tjenesten hører også hjelp til å spore opp ulike former for misbruk av varemerker på nett, for eksempel gjennom feilstavede domener.

– Vi kan videre ta på oss å kartlegge hva det vil koste å kjøpe tilbake domener, og vi kan opptre som anonymiserende front for norske kunder som ønsker seg .com-domener tilsvarende dem de har registrert i .no, slik at man ikke tiltrekker seg oppmerksomhet under prosessen. Vi gir råd med tanke på hvilke domener man skal satse på, hva slags skrivefeil man like godt kan registrere med det samme, med mer.

    Les også:

Til toppen