Dommeren lo av Bill Gates

En ufrivillig komisk Microsoft-sjef åpnet dommerens latterdør i det rettssaken kretset mot saksøktes svake punkt: Hvorfor i all verden er det så om å gjøre å integrere nettleser og operativsystem?

Myndighetenes prosessfullmektig David Boies viste videoopptak av forsøkene på å få Gates til å fortelle hva som menes med "ikke-Microsoft nettleser" og "andel av nettlesermarked". Når dommeren ikke lo like mye som resten av forsamlingen, var det fordi han stort sett motsto fristelsen til å se bort fra embedets ærverdighet.

Sentralt i videoopptaket var diskusjonen om en e-post fra Gates til en av visepresidentene i Microsoft, Paul Maritz, med dette poenget: "Å vinne markedsandel i nettlesere er et veldig, veldig viktig mål for oss." Meldingen er datert 5. januar 1996.

Gates forsvarte seg helhjertet. Ikke bare kunne han ikke erindre å ha skrevet meldingen. Han kunne heller ikke erindre at han noen gang hadde kunnet ha noen grunn til å gjøre det.

Neste spørsmål lød: "Så du husker ikke hva du tenkte på da du skrev den, og du husker ikke hva du mente da du skrev den?"

"I tillegg til at jeg ikke husker å ha skrevet den", var svaret.

Ikke rart karikaturtegnerne boltrer seg i bilder av Gates som kræsjet Windows-PC - fratatt minne, disk og operativsystem.

Men mot slutten av det timelange opptaket - med pauser opp til et halvt minutt mellom spørsmål og svar - ga Gates opp. Han innrømmet at Microsoft i 1996 ga høy prioritet til å øke sin andel i nettlesermarkedet, og at konkurrenten som det skulle vinnes andeler fra, var Netscape.

Så ble et av myndighetenes stjernevitner kalt til boksen: Glenn E. Weadock, sjef for Colorado-selskapet Independent Software Inc. Fredag offentliggjorde justisdepartementet Weadocks 47 sider lange forklaring på hvorfor det er meningsløst og krampaktig å insistere på å integrere nettleser og operativsystem. Hovedargumentasjonen til Weadock er som følger:

  • Det er vanskelig å definere programvareprodukter etter en bestemt måte å gruppere filer på. Det typiske er å definere programvareprodukter etter deres egenskaper, altså hva de kan brukes til.
  • Organisasjoner har forskjellige behov for nettlesere - som betraktes som applikasjoner - og operativsystemer.
  • Alle organisasjoner som bruker datamaskiner trenger operativsystemer. Noen ønsker at visse eller alle brukere ikke skal utstyres med nettlesere.
  • Mange organisasjoner ønsker å nytte nettlesere og finner det tvingende nødvendig å standardisere på ett bestemt produkt, men ønsker å velge dette produktet uavhengig av noe spesielt operativsystem.
  • Mange organisasjoner som har standardisert på Windows 95 for å dekke en stor del av deres behov innen operativsystemer, har samtidig prøvd å fjerne Internet Explorer fra sine PC-er, enten ved å slette filer eller ved å ty til den opprinnelige utgaven av Windows 95 som ble levert uten Internet Explorer.
  • Noen organisasjoner som har gått over til Windows 98 eller vurderer å gjøre det, står overfor at det er umulig å fjerne Internet Explorer fra operativsystemet, og følgelig føler seg i en situasjon der man ikke har annet valg enn å standardisere på Internet Explorer.

Weadock er forholdsvis kjent som utvikler og konsulent. Han har skrevet et utall bøker for McGraw-Hill og IDG - blant annet flere i den populære "dummies"-serien - om Windows 98, Windows 95, nettverk, PowerPoint 97 osv. Han er "Microsof Certified Professional", spesielt sertifisert for Windows 95 og Windows 3.1, og tok en utmerket Bachelor of science-eksamen ved Stanford University i 1980.

Det første Microsofts advokat Richard Pepperman var å betvile Weadocks kvalifikasjoner, utfra følgende argumenter: Han har ingen avanserte universitetsgrader. Han er den eneste ansatte i sitt eget firma. Den eneste kunden han har igjen er USAs justisdepartement.

Peppermans avhør av Weadock fortsetter i dag.

Til toppen