Drømmen om IT-jobben

Fristilte IT-folk sliter med å få jobb. Aetat sier det skyldes mangelfull kompetanse. Hva gjør Aetat egentlig?

Ferske tall fra Aetat viser at det i mai var registrert 1.772 ledige IT-folk, hvorav 553 langtidsledige (ledige mer enn seks måneder). Dette utgjør 31 prosent av de totalt antall ledige.

Analysedirektør Stein Langeland i Aetat sa til digi.no i forrige uke at årsaken til at folk blir gående ledige over tid, er mangel på formell kunnskap. Han mener mange av de ledige IT-folk har solid realkompetanse, men mangler formelle sertifiseringer, papirer eller høyere utdannelse.

De IT-ledige er programmerere, systemutviklere og dataingeniører, og er med andre ord en gruppe som i utgangspunktet har en kompetanse i bunn.

IT-bransjen på sin side går mann av huse for å sikre flere hoder med spisskompetanse innen alt fra infrastruktur til .Net, Java, SAP og tjenesteorientert arkitektur (SOA eller «service oriented architecture»). Accenture reiser sågar helt til universitetet i Australia for å hente inn SAP-kompetanse.

Når behovet etter IT-kompetanse er til de grader så stort, kan man jo spørre seg om hvorfor denne basen hos Aetat med human kapital ikke er mer ettertraktet.

Langeland påpeker mangel på formell kunnskap som årsaken, men det synes som at det blir lite gjort fra Aetats side på oppgraderinger. Han framholder at ettersom vi nå er inne i en konjunkturoppgang, vil det være mindre vilje til arbeidsmarkedstiltak, og det forventes at bransjen selv er mer proaktiv.

Av det digi.no kjenner til ble det av de lediges egen forening New Monday høsten 2003 gjennomført en spørreundersøkelse i samarbeid med Aetat mot 150 ledige med tillegg av 45 dybdeintervjuer.

Undersøkelsen kartla 20 ulike grupper for IKT-kompetanse. Distriktsarbeidssjef Arne Haugland i Aetat Oslo Akershus fortalte i februar i fjor til digi.no at Aetat nå ser på ulike sertifiseringer innen kompetanse på Sun, Oracle, Cisco, Red Hat (Linux), Lotus Notes og Microsoft.

Kursene skulle bli lagt ut på anbud, ifølge Haugland.

I dag, snart halvannet år senere, ser det ikke ut til at så mange av tiltakene er gjennomført.

Fylkesarbeidssjef Elisabeth Nilsen i Oslo og Akershus forteller at ledige i Oslo og Akershus nå teller 907, og det største antallet ledige ligger i aldersgruppen 30 til 39 år.

Hun forteller at Oracle og Masterminds er blant dem som i dag kjører sertifiseringskurs, og det er gjennomført ti kurs innen blant annet nettverk, sikkerhet, databaseadministrasjon og infrastruktur.

Ifølge Nilsen har 156 arbeidssøkere gjennomført et sertifiseringsløp og de fleste har gått ut i jobb senere, forteller hun.

Kursleverandøren Azlan som blant annet kjører Microsoft-kurs, forteller til digi.no at sjansene for å få en jobb etter å ha gjennomført MCSA eller MCSE (Microsoft certified system administrator eller Microsoft certified system engineer), er så godt som hundre prosent.

Veiledende pris på kurs er 3.100 kroner per dag. Skal man ha en MCSA-sertifisering må man bestå fire sertifiseringstester. Etter den kan man bygge videre på MCSE som i utgangspunktet er syv sertifiseringer.

Azlan antyder at en MCSE-sertifisering vil koste fra 110.000 til 120.000 kroner. Med en MCSA-sertifisering skal man beviselig være i stand til å administrere og utføre enkel feilsøking på Windows 2003-struktur. En påbygning til MCSE vil gi mer designkompetanse og den som har gjennomført de syv sertifiseringene skal kunne sette opp en nettverkinfrastruktur fra bunnen og av og administrere denne.

Når behovet er så stort, og muligheten for jobb så lovende etter slike sertifiseringer, er det kanskje ingen dum investering fra Aetat og IT-bransjen?

Til toppen