Drømmere og fantaster er de egentlige innovatørene

Sjansen er stor for at "The Next Big Thing" i IT-bransjen verken befinner seg på PowerPoint-presentasjonene hos små og entusiastiske innovatørselskaper eller i forlengelsen av trendkurven hos analyseselskaper som Gartner Group.

Så hvor befinner spiren til det neste store seg, om det ikke skulle være hos de mange håpefulle innovatører med kofferten full av "paradigmeskifter"? En titt i bakspeilet kan gi oss et hint: Da vil vi se at mange av de virkelig betydningsfulle utviklingslinjene er tegnet av opportunistiske drømmere med en flik eller to av innflytelse på helt andre hold enn teknologi. Andre igjen kan være hentet fra søplekassa hos virksomheter som ikke så noen fremtid i dem, alternativt "anskaffet" fra F&U-avdelinger i virksomheter med godt rom for feilsatsinger. Sagt med andre ord; i miljøer som ikke preges av overhengende krav om lønnsomhet.

Sant eller usant, det er uansett en spennende innfallsvinkel, det at de store innovasjonene i IT-bransjen har kommet fra mennesker og bevegelser, mer eller mindre toneangivende, men som ellers står fjernt fra ensidig kommersielle miljøer. Ta for eksempel legendariske John F. Kennedy. En eller annen gang på begynnelsen av 1960-tallet holdt USAs 35. president en tale - ut fra ren opportunisme, øyeblikkets innskytelse eller jakt på popularitet, hva vet vi? - hvor han lovet at amerikanerne skulle være de første til å sette mennesker på månen.

Noen år og atskillige milliarder dollar senere var løftet innfridd. Om selve månelandingen og prisen man betalte var verdt det, er diskutabelt. Det som ikke er diskutabelt er at hele romprogrammet ga støtet til en rekke nyvinninger. En av disse var mikroprosessoren.

En setning i en tale, en drøm og en visjon fra en mann som først og fremst var en politisk visjonær og ikke forretningsmann, var med å legge grunnlaget for en industri som i løpet av de siste tiårene i forrige århundre ble en av verdens mest betydelige.

Før Jack Kennedy tok til orde var utviklingen i IT-industrien i stor grad i hendene på forsvaret, slik den for øvrig også var i Norge. Verken det amerikanske eller det norske forsvaret er kjent som overskuddsbedrifter. Det amerikanske forsvarets overlegne styrke og slagkraft - og viljen til å satse på og betale for at det skal forbli slik - er basert på en ide og en visjon om USAs posisjon i verden. Så var det altså i forsvarsmiljøene og i de like ukommersielle universitets- og forskningsmiljøene at Internett ble født.

På slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet la forskerne i kopigiganten Xerox- Palo Alto Research Center (Xerox PARC) tre prosjekter i mappen for "ikke gjennomførbart". De tre var laserteknologi for skrivere, kommunikasjonsteknologien Ethernet for lokale datanett og et utkast til et ikon-, rullegardinmeny- og musebasert brukergrensesnitt for mikrodatamaskiner. Alle vet hvordan det gikk med de tre teknologiene. Mange vil også vite at Xerox i løpet av åttitallet ble kjørt helt ut på sidelinjen som IT-leverandør.

Selv Microsoft kan vurderes på denne måten, noe vi kan lese mer om i Arild Haraldsens innsiktsfulle artikler som står "på trykk" i digi.no i disse dager. Ser vi på historien om selskapet, er det svært lite egen nyskapning som ligger bak Microsofts suksess. Kjernen til det første operativsystemet MS.DOS ble hentet utenfra, Windows-konseptet ble kopiert fra Apple, og suksessformelen til den enormt fremgangsrike melkekua Office var heller ikke teknologien. Som Haraldsen skriver var det at flere programmer ble bundlet til én integrert pakke. Videre, dagens operativsystem, Windows XP, er en forlengelse av Windows NT, som mange vil påstå ble ervervet fra daværende Digital under særs tvilsomme omstendigheter.

Mitt poeng er dette: Ser vi fra A til Å, fra spiren til en ide blir sådd og til "verdensherredømme", er det flere ting å merke seg: Motivasjonen er så å si aldri kommersiell fremgang, heller bent frem fantastisk (fanatisk); gjennomføringen har vært enormt tapsbringende og de som satt med den opprinnelige ideen er for lengst glemt når verdensherredømme - "fame and fortune" - endelig er oppnådd.

Slik sett er det ideer og tankespinn, om enn i utgangspunktet aldri så gale, ugjennomførbare og dyre, som driver utviklingen, ikke primært ønsket om materiell rikdom. Det er motivasjonen til å leve, arbeide og eksistere for noe og ikke av noe som står bak de nyskapningene som gjør seriøse og varige innhogg i våre liv.

Derfor befinner ikke "The Next Big Thing" seg på steder som IT-Fornebu eller en av de mange venturekapital-finansierte inkubatorene som finnes rundt omkring. Spiren til det neste store befinner seg et eller annet sted i kjølvannet av de strømninger - tanker, visjoner og ideer - som gjennomsyrer politikk, kultur og samfunnsliv. Som regel, men ikke nødvendigvis, på global basis.

I dette scenariet er inkubatorer og de kommersielle F&U-avdelingene i IT-selskapene bare for en samling uintelligente roboter og automater å regne. Og om noen av dem gjør materiell suksess, skyldes ikke det deres unike evner som innovatører, snarere deres evne til å profitere på den til enhver tid rådende tidsånd.

God helg!

Til toppen