DT-indeksen sier: "Back to basic"

I går ettermiddag brøt digitodays indeks for konvergensbransjen igjen 100-merket. Dermed er man tilbake på samme nivå som da basis for indeksen ble etablert første dagen i den nye årtusenet, 1. januar 2000.

000 Statistikk: DT-indeks over 100. 17.01.01 I går brøt DT-indeksen (DTX) igjen 100-merket etter å ha vært under sitt eget utgangspunkt i over to måneder. Og i løpet av de to korte månedene har markedet rukket å svinge både langt ned, og helt tilbake. For DT-indeksen bunnet ut den 20. desember på 75 punkter, og har dermed i løpet av de 14 handelsdagene mellom bunnen og gårsdagens brudd av 100-merket, steget med hele 33 prosent.

Det representer over 2,35 prosentpoengs oppgang hver eneste dag.

Men DTX er ikke alene om skape jo-jo-assosiasjoner. Bilder som teknologi-indekser avtegnet gjennom fjoråret, minner kanskje mest om en barnetegning av Galdhøpiggen. Bratt opp og bratt ned, uten større avvik.


Gjennom det siste året kan det synes for en investor, som om verden har blitt snudd på hodet, vrengt inn og ut, endevendt eller alt på en gang. Og det er vel en halv sannhet i det, når man ser på hva som faktisk har skjedd.

De tre første månedene var det knapt et tre som ikke vokste inn i himmelen, og gjødselen var penger sprøytet på av villige investorer. Men det er ikke alltid det spirer og gror overalt viste det seg, og planter på steingrunn begynte etter hvert å dø. Boo, Dressmart, Boxman, ePets og nå Letsbuyit er noen av de vi husker best.

Dermed var det duket for nedtur for teknologi-, data-, Internett- og medieaksjer. Konvergensbransjen, som man også kaller den, raste fra toppen på 193 punkter nedover, og stoppet ikke før den var godt og vel halvert - ned til 75 punkter. Det er et fall på 61 prosent.


Sammenlikner man DTX med de to andre mest sammenlignbare indekser for Norge og Sverige, finner man en tilsvarende utvikling. I Sverige har tjenesteindeksen (over) falt fra 5250 til 2200 punkter, en nedgang på nesten 59 prosent. I Norge er tallene noe bedre, men også her har fallet for IT-indeksen (t.h.) vært 52 prosent.

DT-indeksen (DTX) som er likeveiet, der alle aksjene har like stor betydning i indeksen, måler således mer av bredden i bransjens bevegelser. Når så denne faller like mye og mer enn de kapitalveide, er den et bevis for at det ikke bare er de største selskapene som har dratt markedet nedover, men at hele bransjen har falt samlet. Men samtidig ser man av sammenligningen at de store selskapene som betyr mye for de andre indeksene, dermed må ha falt nesten like mye som de små selskapene, da differansen ikke er større.

Nå som man på en måte er "rykket tilbake til start", ved at vi igjen er tilbake til 100-merket, kan det synes som om mange ark er blitt blanke igjen. Men bare at denne gangen er det forhåpentligvis nye regnestaver som skal bedømme bransjen, så man får en mindre bratt horisont på tegningen.

Til toppen