Du får kun én sjanse

I et kjempeunivers av ord og bilder er nettet et nådesløst medium. For nettstedene er det liv om å gjøre å komme med på nettbrukernes daglige sveip, skriver medieredaktør Herman Berg i dagens kommentar.

Hver eneste dag må vi kjempe for å overleve alle inntrykkene som truer med å trekke oss under. I informasjonssamfunnet er overfloden den største trusselen mot den som prøver å finne en sammenheng i galskapen.

I motsetning til TV-mediet, som passiviserer oss til det mest fordummende, aktiviserer Internettet oss til de mest idiotiske manøvrene. Langs den globale, digitale motorveien finnes det så mange blindgater og løse tråder at du mange ganger lurer på hvor du egentlig startet. Og hvorfor.

Nettverket blir ikke akkurat mindre for hver dag. Edderkoppene spinner sine nesten usynlige webtråder både innover og utover slik at stadig flere som streifer innom føler at de sitter med klister på hender og føtter. Vi beveger oss i sneglefart.

Dermed forandres i utgangspunktet nysjerrige surfere til kritiske brukere med erkekonservative medievaner. Bruksmønsteret på web endrer seg for den som har levd en stund i kyberrommet.

Det hele dreier seg om en kamp på liv og død om ens egen tid. Tiden er konstant, men vi synes stadig å få mindre og mindre så lenge stadig flere prøver å stjele av den. Vi har en tidskonto som vi hele tiden må forsvare overfor våre omgivelser, enten det gjelder arbeidsgivere eller de nærmeste.

Vår motreaksjon blir å sjalte ut alt som er uvesentlig og kun legge det mest essensielle i "mappa vår" under kategorien favoritter. En erfaren nettjunkie har ofte en fast runde som han eller hun må innom for å få mettet dagens behov.

Det er som regel ikke noe stort sveip, men du verden så mange nettutgivere som hadde drept for å komme med på den daglige surferunden. For når nettstedet først er plassert i mappa er nettbrukeren meget trofast.

Terskelen er imidlertid ekstremt høy, og inngangsbilletten svært kostbar for å bli med i det eksklusive nettverket. Problemet er som oftest at brukeren er like kritisk som en viss sunnmørsk midtbanespiller på landslaget i fotball og gir nettstedet kun én sjanse.

Holder ikke nettstedet stikk i forhold til forhåndsreklamen, vil som regel nettbrukeren aldri stikke innom igjen. Man har nok av andre ting å bruke tiden på.

Derfor er det særdeles viktig at enhver aktør som vil bevege seg ut på nettet er minst like kritisk som nettbrukerne til sin egen tidsbruk; er det i det hele tatt noe vits i at man bruker penger på å lage en webtjeneste?

Når vi ser på den digre søppeldynga av nett-tjenester som avsløres ved ett enkelt søk, er svaret som oftest nei. Enhver bedrift eller ethvert firma trenger ikke være på nettet for enhver pris bare for å vise hvor framtidsrettet man er.

Det er atskillig mer framtidsrettet å analysere sin egen situasjon og definere nettet som en nødvendig eller unødvendig kanal, enten som mediekanal, markedskanal, salgskanal eller ren distribusjonskanal.

Ubrukelige nettsteder er mer skadelig for profilen og imagen til en bedrift enn mange ledere er klar over - eller villige til innrømme. Det er nemlig ikke opplagt at enhver administrerende direktør også passer som ansvarlige redaktør.

Det er fortsatt ordet som råder på web, og med global gjennomslagskraft kan det man skriver på egen nett-tjeneste få enorme konsekvenser for mottakerne. De sitter jo med sin egen selektive oppfatning av virkeligheten.

Det er egentlig kun tre faktorer som teller: nytteverdi, nytteverdi og nytteverdi.

Får du frem nytten og får opp verdien på tjenesten din, har du til sammen nytteverdi som garanterer trafikk.

Problemet er bare at du ikke får dine tildelte femten minutter i rampelyset som popkunstner Andy Warhol proklamerte på sekstitallet;

I nittiårene får du femten sekunder.

Til toppen