DEBATT

Dumhetens pris?

Radiofrekvenser, som er anvendelige for UMTS, er en begrenset ressurs. Dagens Næringsliv har den siste tiden satt fokus på disse og omtalt Norges tildelingspolitikk som en gavepakke til mobiloperatørene. Samtidig blir Storbritannias finansminister fremhevet som en vinner, fordi UMTS-auksjonene har innbragt ufattelige 308 milliarder kroner. Men er dette bildet så enkelt som Dagens Næringsliv skal ha det til?

Av Asgeir Myhre, Teleplan.
3. mai 2000 - 10:44
Asgeir Myhre.
Asgeir Myhre.

Også Økonomisk Rapport har kastet seg inn i denne debatten. "Hvor dum kan man bli?" spør de på lederplass. Og fortsetter: "Er dette en slags subsidiering av landets rikeste, skyldes det dårlig samvittighet fordi staten allerede har så mange milliarder eller er det dumsnillhet?"

Der det er vinnere finnes det også tapere

Vi i Teleplan mener at det er britiske telebrukere som til slutt må betale regningen. Det er vel grunn til å tro at operatørselskaper som betaler slike summer for å få lov til å drive butikk, har en plan om å tjene penger.

Radiofrekvenser, som er anvendelige for UMTS, er en begrenset ressurs. Offentlige organer forvalter denne ressursen på ulike måter i forskjellige land. I Storbritannia har man valgt å "selge" frekvensene til noen som vil stå svært fritt til å bruke disse slik de selv vil.

I Norge har man valgt å "låne ut" (eller leie ut for en relativt lav sum) frekvensene til operatører som kan pålegges utbyggingstakt, distriktsdekning, tjenestetilbud etc. Kanskje kan man til og med pålegge operatørene å samarbeide om effektiv utnyttelse av infrastrukturen, slik at vi slipper en fremtidig overkapasitet av kabler og radioantenner i et naturskjønt land med få innbyggere ?

Beauty contest

Den norske tilnærmingen går ofte under navnet "skjønnhetskonkurranse". Og den den operatøren som kan legge den mest attraktive utbyggingsplanen og en realistisk forretningsmodell på bordet, vinner. Vi ønsker å fremstå som en ledende nasjon i verden på telekommunikasjon og IT. Hvor lenge blir vi det hvis vi priser naturressursene våre så høyt at det kun er store utenlandske/multinasjonale selskaper som har råd til utbygging?

Det er uansett utopi å sammenligne auksjonsbudene i Storbritannia med mulige engangsinntekter til den norske statskassen. Om vi for eksempel benytter et forhold i folketall på 1:15, skulle en tilsvarende lisensauksjon i Norge ha innbragt ca. 20 milliarder kroner.

Dersom det var snakk om Hardangervidda - ville vi auksjonert bort den for 20 milliarder til et internasjonalt industrikonglomerat og latt de bygge ut med få eller ingen rammefaktorer - slik at de senere kunne avkreve norske brukere en dyr inngangsbillett for å bruke naturparken ?

Jeg tror svaret gir seg selv.

(Myhre er administrerende direktør i Teleplan AS. Teleplan har bistått myndigheter og operatører med planlegging og utbygging av mobiltelefon-nett i 22 land verden over, og er Norges største konsulentselskap innen telekom.)

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.