Dype, vulgære lenker

Andre dyplenker inn artikler eller deler av artikler fra andre steder, slik at det fremstår som om artikkelen kom fra dem selv. Blant pionérene på dette var gamle Riksnett, som i dag er Telia i Norge. Den opprinnelige virksomheten er finslipt og rendyrket av "Nettguiden", som for eksempel på sin side med IT Nytt henter titler og ingress fra digi.no. Hvis vi skulle ha samme glede av Nettguiden, ville det for deg kanskje arte seg som når du klikker på denne linken og får hele siden inn i digi.no sitt rammeverk. For den uerfarne surfer kan det virke som om vi faktisk har laget Nettguiden også. Det har vi altså ikke. Det er Øyvind Robbestad i Nettguiden som har gjort det til en levevei å lage dype lenker.

Så spør du hvorfor noen egentlig gidder å bry seg om hvorvidt saker og ting dyplenkes eller ei. Det skal jeg forklare deg.

I den underlige nye Internett-verden mange av oss lever i, er tradisjonelle verdibegreper snudd på hodet. digi.no sysselsetter eksempelvis ni redaksjonelle medarbeidere på fulltid (og vel så det) for at du skal få kunne lese nyheter, analyser og reportasjer ganske gratis. Det høres ut som en god deal for deg, men desto dårligere for oss.

Der tar du feil. Faktum er at vi slipper ganske billig unna med å gi deg nyhetene. Andre må betale langt mer for din oppmerksomhet. I USA gir de bort PC-er og andre godsaker hvis du bare lover å være venner med dem de neste to-tre årene. Schibsted, som heller ikke er kjent for å dele ut gratis lunsjer, gir bort Avis1 for å kunne konkurrere med OsloPosten. Med papirkostnad, trykk og distribusjon på toppen av redaksjonelle utgifter betaler de betydelig mer for at du skal få gratis nyheter enn det vi i digi.no gjør. De eneste som gir deg mindre av egen blod, svette og tårer for at du skal få en bedre hverdag er enkelte av våre enda rimeligere drevne kolleger på nett, samt de ovenfor nevnte dyptlenkende aktørene.

Og når folk dyplenker, tyvlåner de på sett og vis vår svette. Det kan føles litt urettferdig. Poenget er altså at du har en verdi for oss. Personlig syns jeg hvert enkelt individ ute i de store internett-masser er omtrent like interessant som en individuell furulegg i Østerdalen. Det at du leser oss, og lar vår lille avis fylle opp skjermen din, syns jeg som redaktør av avisen er kjempestilig, men forundres likevel over at verden forøvrig syns slikt er så stilig at konseptet som sådan allerede har dannet grunnlaget for utallige millionærformuer i inn- og utland. Totalt sett skulle jeg likevel gjerne eid hele skauen.