Logikken bak utsetting av utvikling til lavkostland er enkel å forstå. Lønnskostnadene er langt lavere enn i Norge, og i land som India er det god tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft. Men fullt så enkelt er det ikke, mener Øystein Moan, administrerende direktør i Visma, som har rundt 200 utviklere i sitt selskap.
– Jeg tror faktisk det er mulig å drive programvareutvikling i Norge og være konkurransedyktig, sier han.
Han har lite lyst til å følge EDB og legge utvikling til India eller andre lavkostland, selv om EDB ifølge dn.no regner med at de kan spare mellom 25 og 40 prosent ved å få utført programmeringstjenester i India.
Les også:
- [26.08.2005] Tror ikke det lønner seg å outsource
- [30.05.2005] Tietoenator utvider - i lavkostland
- [27.04.2005] EDB vil outsource til India
– Du kan ikke se på timeprisen alene. Jeg tror ikke utvikling i Norge blir dyrere i praksis, sier han.
Han bekrefter at problematikken er blitt diskutert en god del i selskapet, men konklusjonen er at det ikke er lønnsomt. Visma flytter oppdrag rundt i sin nordiske organisasjon, men det nærmeste de kommer India er en indisk utviklingsdirektør som har bodd i Norge siden 1979.
Problemet er at utviklingen Visma driver med i stor grad dreier seg om brukergrensesnitt. Det krever for mye kommunikasjon hvis dette skal utvikles i India, mener Moan, og det er ikke språkproblemer han snakker om.
– Man har forskjellig begrepsapparat, og et ERP-system er gjerne et veldig lokalt forankret system. Man kan ikke si til en indisk utvikler at han skal lage en momsrapporteringsmodul etter norsk standard. Det må gis mye mer spesifikke instrukser, sier han.
Det kan være greiere å gjøre det selv, og en erfaren norsk utvikler som kjenner forholdene lokalt, øker sjansen for at prosjektet går i boks på første forsøk, mener han.
– Mange har erfart at de må sende nordmenn til India for å følge prosjektene, og det er ikke billig, sier han.
_logo.svg.png){kind=logo}
Et annet problem er forskjellig oppfatning av design og brukervennlighet enn den man er vant til i Norden, mener Moan.
– Nordisk programvare er preget av høy brukervennlighet og godt design. Den er beregnet på høyt utdannede og fleksible, men dyre medarbeidere, sier han.
Moan mener prisen på norsk arbeidskraft setter tøffere krav til programvaren. Det må i større grad sørges for at de som bruker det kan være effektive og fleksible, og mest mulig må automatiseres. Dette er et fenomen som er velkjent fra mange områder av økonomien. Dyr arbeidskraft sørger for at det er billigere å investere i kostbar automatisering. Fraværet av minstelønn gjør for eksempel at det er langt flere som manuelt tar imot parkeringsavgifter i USA, mens automatene er enerådende i Norge.
Moan mener også at størrelse teller. Prosjekter som skal settes bort til lavkostland bør være store, helst over 20 millioner, og Visma domineres av mindre oppdrag. Selskapet trenger heller ikke noen storstilt oppgradering av kjernefunksjonaliteten i selskapet, mener han.
– Det er greit å sette bort store veldig tekniske spesifikke oppgaver. Men mye av våre oppgaver dreier om brukergrensesnitt, sier han.
