Bredbåndsguruen Jonas Birgersson

- Dyrt og tregt bredbånd i Norge

Norske kunder lider fordi det er for lite konkurranse, mener den svenske bredbåndsguruen Jonas Birgersson.

Jonas Birgersson, kanskje mest kjent som gründer av svenske Bredbandsbolaget (kjent som Bredbåndsfabrikken i Norge), anses av mange for å være Skandinavias bredbåndsguru. Det er liten tvil om at Birgersson har visjoner som ligger et godt stykke foran dét som i dag preger i alle fall det norske bredbåndsmarkedet.

I går besøkte Birgersson Norge og talte til forsamlingen under Bredbåndskonferansen som arrangeres av NITO.

- Jeg ser ingen grunn til at bredbåndsprisene i tettbebygde strøk i Norge skal være høyere enn i Sverige, sa Birgersson.

- Selv om boligtettheten generelt er høyere i Sverige enn i Norge, finnes det områder i Norge med samme boligtetthet som i Sverige.

Han viser til at fiberbasert, symmetrisk bredbånd med 10 megabit/s kapasitet tilbys i Sverige for 200 svenske kroner. For 300-400 kroner kan man tidoble kapasiteten, mens man flere tilfeller kan man få gigabit/s-kapasitet for enda et par hundrelapper ekstra.

Birgersson innrømmet at det kan være flere faktorer som gjør at man ikke ser slike priser i Norge, mener at den viktigste årsaken til de høye prisene her i landet er manglende konkurranse.

En måte å oppnå mer konkurransen, ifølge Birgersson, er å la bredbåndsaktørene konkurrere på mer like vilkår, gjennom åpne nett. I Sverige finnes det mer enn 70 åpne bynett, hvor en rekke leverandører tilbys båndbredde og innholdstjenester over fiberkabler som er bygget ut og driftes av bynettselskapene. Blant tilbyderne av bredbånd over mange svenske bynett er Telia.

Bredbåndsguruen Jonas Birgersson
Bredbåndsguruen Jonas Birgersson

Selv er Birgersson involvert i selskapet ViaEuropa, som er operatør for flere åpne bynett i Sverige.

- ViaEurope er en «utility» som ikke selger noe direkte til sluttkunden, men som tilbyr en åpen markedsplass hvor sluttkundene kan velge mellom leverandører. Dette er omtrent som et kjøpesenter, som ikke avgjør i detalj hva som skal tilbys i de ulike butikkene. Men alle leverandører får være med på like vilkår, fortalte Birgersson.

I portalen kan kundene bytte leverandører på sekunder.

- Vi har opplevd kunder som har byttet leverandør mens de har sittet på supporttelefonen med den forrige leverandøren, når denne ikke har kunnet løse problemene, fortalte Birgersson.

- I slike tilfeller er det nesten verdt det å betale dobbelt den måneden oppsigelsestiden varer.

Det er liten tvil om at så enkelt bytte fra en leverandør til en annen vil kunne gjøre noe med konkurransen og bidra til både lavere priser og ikke minst forbedret service.

En annen faktor som nok har hatt stor betydning er at man mange steder i Sverige har en policy om at man legger ned mørk fiber når man åpner gaten for offentlige penger.

- Kabelen tilbys på like vilkår til alle leverandører. Marginalkostnaden når man allerede har åpnet gaten, er på under 1 prosent, oppga Birgersson.

Han mener at dette kan gjøres raskere i regioner som ønsker å gjøre seg attraktive for potensielle innflyttere.

- Dere har masse fiber i Norge, mange energiselskaper som tåler avskrivning over lang tid og en offentlig struktur som ligner på den i Sverige, sa Birgersson og mener at alt ligger til rette for mer fiber til hjemmene i Norge.

- For å komme i gang med et åpen bynett trenger man ikke mer enn enn hundre til tusen leiligheter. Sørg for at nye leiligheter får fiber fra starten. Det tar ikke engang åtte uker å sette opp. Hent gjerne inn noen svenske operatører.

Birgersson anbefaler partnerskap med boligselskaper og borettslag. Ikke minst for å enklere å kunne få tilgang når det er behov for vedlikehold. Den siste biten inn til sluttkundene i ViaEuropas nett er basert på passive RJ45-uttak og Cat 6-kabel som åpner for hastigheter i gigabit/s-klassen.

Nå er ikke åpne bynett helt ukjent i Norge heller. Bynett i Tromser eksempel på dette. Men heller ikke her ser man foreløpig prisene Birgersson forteller om. Bahnhof tilbyr 50/50 Mbit/s bredbånd i Tromsø til 999 kroner per måned. I tillegg krever bynettet 99 kroner i måneden. Brukerne av ViaEuropas LKF Lund-bynett må betale 449 svenske kroner for en dobbelt så rask bredbåndsforbindelse.

Morten Braarud, daglig leder i Norsk Bynettforening.
Morten Braarud, daglig leder i Norsk Bynettforening.

Dessuten ble det i Norge for et par år siden etablert en egen forening for åpne nett, Norsk Bynettforening. Den ledes av Morten Braarud, som også var foredragsholder under den første dagen av Bredbåndskonferansen.

- Vi er en samling aktører som spør om hvordan man best kan tilfredsstille det kundene spør om å morgen, fortalte Braarud.

Ikke overraskende var Braarud enig med mange av Birgerssons synspunkter. Blant annet sa han at økt konkurranse vil påvirke kjøperne i markedet slik at de blir enda mindre lojale enn de er i dag.

- Jeg tror vi må designe tilbud med like stort mangfold som i alle andre bransjer. Folk handler ofte buksa i en butikk, skjorta i en annen og sokkene i en tredje.

- Pris og kvalitet er viktige diffensiatorer, i tillegg de ulike typene av tjenester. Vi tror på et tydelig skille hos leverandørene mellom nett, innhold og etter hvert også drift, sa Braarud.

Han mener at en avtale mellom Get og Eidsiva Bredbånd tidligere i år, hvor Eidsiva skal distribuere TV-produkter over blant annet fibernett, gir håp om at dette går riktig vei. Eidsiva vil nemlig fortsatt ha åpne nett med alternative leverandører av IPTV.

Til toppen