Dysser ned «betent» sak

Til høsten er det valg. Derfor er det stille rundt EUs datalagringsdirektiv.

Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om den vil anbefale Stortinget å innføre datalagringsdirektivet. Fristen for implementering av vedtaket utløp i september i fjor, og er for lengst overskredet.

Vi er i godt selskap med Sverige, Irland, Nederland, Hellas og Østerrike som per januar i år heller ikke hadde implementert direktivet.

I Norge er det massiv motstand mot datalagringsdirektivet. Datatilsynet er lite begeistret for at det kan bli etablert hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaper.

Leverandørene på sin side frykter store kostnader til kravet om mer lagringskapasitet ved at all trafikkdata for fasttelefon, mobiltelefon, IP-telefoni, e-post og Internett skal lagres i minimum seks måneder og i verste fall inntil to år.

Beregninger fra IKT-Norge viser at dette kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Striden vil gå på hvem som skal betale regningen; staten, forbrukeren eller teleaktørene.

Og mannen i gata synes ikke det er noe videre greit å bli logget på hvem han snakker med på fasttelefonen, mobiltelefonen eller IP-telefonen, hvor lenge samtalen varer, hvor samtalepartene befinner seg, og når samtalen finner sted.

Det skal også lagres opplysninger om hvem folk sender og mottar e-post fra, og når de er tilkoblet Internett.

Regjeringen må nå veie disse ulempene opp mot hensynet til bekjempelsen av kriminalitet. Terroraksjonene i Madrid var den utløsende begivenheten.

Hensikten er at all trafikk skal gjøres tilgjengelig for politiet som skal ha tilgang til systemene for å raskt kunne aksessere mistenkelige forhold. Politiet skal gjøre dette når det er mistanke om det EU kaller «serious crime».

Dette er åpenbart en betent sak. Går Regjeringen inn for datalagringsdirektivet, kan de miste mange av sine tilhengere. Det er ikke særlig taktisk rett foran et valg. Derfor holder de klokelig munn.

- Norge har ikke tatt stilling til å implementere direktivet. Dersom vi beslutter å gjøre det, vil det bli med en betydelig senere implementeringsfrist enn i EU, medgir statssekretær Geir Pollestad i Samferdselsdepartementet til digi.no.

Han sier at dersom Regjeringen finner at datalagringsdirektivet er EØS-relevant og akseptabelt, kan det tas inn i EØS-avtalen. EF-domstolens dom stadfestet at artikkel 95 i EF-traktaten er riktig hjemmel for direktivet.

I tillegg slo den europeiske domstolen fast i febuar at datalagringsdirektivet må gjelde for hele EU. Det skjedde etter klage fra Irland og Slovakia som begge stemte nei til direktivet.

Det skal dermed mye til for at Regjeringen kan si nei til EU-direktivet. Riktignok åpner EØS-avtalen for å reservere seg mot direktiver fra EU «hvis særlig viktige norske interesser er truet». At Norge skulle bruke sin vetorett, som visstnok aldri før er benyttet, til å stemme mot datalagringsdirektivet, er heller tvilsomt.

Uansett ser vi neppe noen konklusjonen før etter Stortingsvalget den 14. september.

Til toppen