E-biz eller e-amatør?

Har du fulgt med i de siste ukene har du sikkert lest at vi bruker 136 timer i året på datarot og at 20 prosent av IT-budsjettet er bortkastet. Artiklene har forskjellig synsvinkel, men egentlig dreier det seg om de samme problemene. Feilinvesteringer og feilprioriteringer.

Det er selvsagt mulig at enkelte bedrifter har budjettert med 136 timer, eller kr 32.000, per abeidsplass i årlig driftskostnad for IT-systemene. Da er dette en svært lite effektiv utnyttelse av tid og penger, og det er en lite tilfredsstillende arbeidssituasjon for den enkelte medarbeider. Når det i tillegg kjøpes for mye utstyr og mye feil utstyr er det rom for store forbedringer. Tidligere har jeg fundert på hva som er verst. At kravspesifikasjoner og planlegging er for dårlig, eller at det aksepteres at utstyr leveres med så mye feil.


Det som bekymrer meg mer enn begge disse alternativene er at med elektronisk næringsliv og e-handel må bedriftenes kunder kanskje slite med de samme problemene. Det er svært tvilsomt at kunder aksepterer å bruke så mange timene på heft og plunder før de går til en annen leverandør.

Jeg blir ikke mindre skeptisk når jeg leser tilbud og kontraktutkast fra enkelte av dem som tilbyr webdesign og -utvikling.

Når en virksomhet henter inn ekstern hjelp for å etablere et nettsted eller utvikle nye tjenester for dette er dette gjerne noe som delvis er kjøp av tjenester fra et informasjons- eller designbyrå, og delvis kjøp av IT-utstyr og -tjenester. Hvor mye som som er IT og hvor mye som er formgivning og informasjonsarbeid varierer ganske mye. Utviklingen av teknologi for elektronisk næringsliv gjør at IT-delen av disse anskaffelsene blir stadig tyngre.

Mange tilbud omfatter utleie eller salg av tjenermaskiner, drift og vedlikehold av utstyr og programvare, og nettaksess for tjenermaskinene. Dette er nokså rendyrket IT.

Noe av det jeg gjør som konsulent er å gi faglig bistand ved utvikling eller kjøp innen IT, og jeg har lest en del tilbud på utvikling av nettsted i det siste. Kvaliteten på tilbud og avtaler varierer ganske mye.

Ofte er det vanskelig å finne en klar beskrivelse av kravene for at en leveranse er fullført. Tekniske krav er ofte upresise. Dersom man ikke har avtalt hvilke standarder som skal følges for koding og programmering kan det være vanskelig å bli enige om hva som faktisk er feil eller mangler i en leveranse.

Ettersom det eksisterer flere gode standardavtaler for kjøp og utvikling av IT-utstyr, -tjenester og programvare er det liten grunn til å ikke stille de samme krav for den tekniske delen av et nettsted.

Dersom inntekten din skal komme fra en nettbutikk, nettavis eller andre former for nettbaserte tjenester er det lite tilfredsstillende om leverandøren av nettstedet forteller deg at kundene dine bruker feil utstyr eller programvare.

Jeg undres litt når jeg leser en spesifikasjon på utstyr og programvare for drift av nettstedet, uten at det noe sted er oppgitt hvor stor trafikkbelastning utstyret forventes å håndtere. For sluttbrukerne er det ganske viktig om sidene på et nettsted kommer opp på noen sekunder eller om brukere opplever at de må vente på at sidene kommer opp.

Det er selvsagt hyggelig når tilbudet forsikrer om at løsningen er skalerbar, men i praksis medfører skaleringen utgifter til utstyr og drift. Det er en stor fordel å vite hvor store kostnader det er snakk om.

Jeg vil understreke at det selvsagt finnes leverandører som er veldig flinke til å skrive tilbud og kontrakter på utvikling av nettsted. Jeg ønsker bare å påpeke at det er stor variasjon på hvordan forskjellige leverandører håndterer det formelle.

Problemstillingene i de to artiklene jeg viste til i starten av denne kommentaren gjelder så absolutt også for systemene som er virksomhetens ansikt utad. Forskjellen er at det er svært usannsynlig at dine kunder vil bruk nevneverdig mange timer i året på datarot i dine systemer.

At et nettsted virker rent teknisk er selvsagt ingen garanti for at du får noen omsetning i det hele tatt. Likevel er det viktig at nettstedet virker.

Til toppen