Michael Stern Hart var mest kjent som oppfinneren av e-bøker eller elektroniske bøker, og grunnla det idealistiske Gutenberg-prosjektet allerede i 1971.
Virkemidlene var å manuelt taste inn, og senere skanne, viktige boktitler gjennom dugnadsarbeid, slik at de ble fritt tilgjengelig på Internett.
Han døde 64 år gammel tirsdag denne uken.
Digitalisering av litteratur står igjen som livsverket til den amerikanske pioneren, og en oppgave han holdt på med i over 40 år.
Som ung student ble Hart introdusert for datanettverket på universitet i Illinois, en forløper til dagens Internett. Der begynte han det møysommelige arbeidet med å legge inn tekstkopier av klassikere som Bibelen, utgivelser fra Homer, Shakespeare og Mark Twain.
Etter å tastet inn 313 bøker manuelt fikk han i 1987 bistand fra en utvikler, som bidro med å rekruttere frivillige og opprette et nettverk av speilressurser og e-postlister til prosjektet.
I dag består samlingen av over 36.000 titler, som fritt kan lastes ned i en mengde formater, deriblant ePub, Kindle, HTML og ren tekst.
Gutenberg-prosjektet har publisert en nekrolog over Hart. Det nevnes at en av hans favorittvisjoner var at det en gang skulle bli mulig for alle å laste ned sin egen kopi av hele Gutenberg-biblioteket. Det ble en drøm som gikk i oppfyllelse.
Så sent som i juli 2011 skrev Hart følgende ord, som i nekrologen fremheves som en verdig oppsummering av hans mål og livsarv: «En ting om e-bøker som folk flest ikke har tenkt mye på, er at det er den første tingen vi kan ha så mye vil av, foruten luft.»
- Vi støtter nesten alle forsøk på e-bokpublisering. Til og med de som nekter å støtte oss som gjenytelse. Vi er mer ute etter å endre verden enn å få penger. I det minste så lenge jeg sitter ved roret, sa Hart til digi.no i 2002.
Michael Hart etterlater seg moren Alice og broren Bennett.
