E-markedsplassen - et forsyningsstrategisk verktøy

Et par representanter for Cell har i digi.no publisert synspunkter på etableringen av en markedsplass for offentlig sektor. De sår tvil om mulighetene for å nå målene for en slik markedsplass og begrunner det med valg av produkter (forbruksvarer) som skal handles der. Det fordrer en kommentar fra Program for elektronisk handel i det offentlige, skriver prosjektleder André Hoddevik.

Utgangspunktet for E-handelsprogrammets arbeid med å etablere en elektronisk markedsplass er å gi virksomheter i offentlig sektor tilgang til et verktøy for å sette egen forsyningsstrategi ut i livet. Forsvaret står framfor en omfattende omlegging og effektivisering av sin forsyningsstrategi. De har nettopp valgt markedsplassen som et tungt element i sin fremtidige forsyningsvirksomhet. Det er vanskelig å angripe Forsvaret for ikke å vite sitt eget beste. Deres kompetanse på forsyning og logistikk er meget høy, og de er en av de største kundene innenfor det offentlige på blant annet forbruksvarer

Markedsplassen skal gi støtte til å kjøpe alle typer produkter som kan beskrives meningsfylt i en elektronisk produktkatalog. I første omgang innebærer dette i stor grad kjøp av forbruksvarer, men vi ser allerede nå at utviklingen har kommet langt når det gjelder å beskrive mer komplekse varer og enklere tjenester i slike kataloger. Markedsplassen skal òg gi støtte til bestilling fra inngåtte rammeavtaler. Også dette peker til å begynne med i retning av kjøp av forbruksvarer, fordi det er på dette området de fleste rammeavtalene er inngått. Men det inngås stadig flere og flere rammeavtaler om kjøp av tjenester og mer komplekse varer. Den enkelte virksomhet i offentlig sektor må selv etablere sin egen forsyningsstrategi, og ta stilling til hvordan ulike typer produkter skal skaffes i markedet.

Markedsplassen tilbys som et viktig virkemiddel for å implementere den valgte forsyningsstrategien.

E-handelsprogrammet sikter inn mot bruk av markedsplassen som en del av anstrengelsene med å effektivisere den offentlige ressursbruken. Det er verdt å forsøke å frigjøre tid hos sårt tiltrengte faggrupper, for eksempel i helsevesenet, der mest mulig tid bør brukes på pasientene i stedet for på forsyning (innkjøp + logistikk). Å se hva elektroniske løsninger kan bidra med, er et satsingsområde. Ikke minst tallrike regnestykker fra konsulenter og produsenter av ulike e-løsninger dokumenterer at det er verdt å forsøke.

Erfaringene med ulike e-handelstiltak fram til nå har medført betydelig mer edruelighet i synet på hvor fort man kan nå resultater og hvor store resultatene kan bli. Det å skape økt lojalitet til rammeavtalene for å oppnå lavere innkjøpskostnader er et naturlig første mål. I dag er det et stort problem - ressurssløsing - at mange av dem som kjøper inn, ikke benytter seg av rammeavtalene. Mangel på informasjon, lettere å følge gammel vane etc. er forklaringen.

Et fremtidig system der den enkelte - så å si bare med et tastetrykk eller to, kan få all ønskelig avtaleinformasjon, bestille, følge opp leveransen, betale og kontere, gjør kjøpshandlingen svært enkelt og lettvinn. Da kommer mange til å velge den enn de mer kompliserte ordningene. I tillegg betyr økt omsetning på rammeavtalene mer tilfredse leverandører, og da øker mulighetene for det offentlige til å forhandle seg frem til enda bedre vilkår - både på pris og kvalitet.

Etableringen av markedsplassen må således ses på som ett av en serie viktige tiltak for å dra full nytte av elektroniske verktøy. I neste runde kommer effektivisering av bestillingsfunksjonen, integrasjon av markedsplassen med interne økonomisystemer, utvidelse av produktspekteret som kan kjøpes gjennom markedsplassen og støtte til større deler av anskaffelsesprosessen enn bestilling i fra inngåtte rammeavtaler. Det er fullt mulig å oppnå god økonomistyring uten rigide kontrollregimer, og fakturering slik vi er vant med den, kan helt forsvinne til fordel for kontroll ved bestilling og varemottak i stedet for når fakturaen kommer. Gevinstrealisering på dette området vil kreve investeringer og endringer i egen organisasjon, i interne rutiner og i interne systemløsninger.

Sist men ikke minst vil det forutsette et kontinuerlig arbeid med videreutvikling av virksomhetenes forsyningsstrategi. Endrede rammevilkåre i form av regelverksforandringer vil muliggjøre ytterligere gevinster. I den forbindelse nevner jeg at Finansdepartementet, i samarbeid blant annet med E-handelsprogrammet, jobber med å tilpasse statens økonomireglement til mulighetene som åpnes for rutineforenklinger gjennom e-handel.

Til toppen