Hendelsen som skjedde med journalisten i Imedium, som er 50 prosent eid av Nettavisen, blåser liv i debatten om overvåking av e-post.
Journalisten skal angivelig ha fått sparken fordi han i en e-post tipset Journalisten om interne forhold.
Ledelsen i avisen fikk mistanke og sporet opp journalisten via epost-loggene på Nettavisens servere. Her skal de ha kommet fram at det kun var fra én pc det var blitt sendt epost til Journalisten.
Spørsmålet er om journalisten gjorde noe ulovlig eller at han simpelthen bare gjorde det han har rett til; nemlig å varsle om det han oppfattet som kritikkverdige forhold på jobben.
- Det er liten tvil om at vedkommende journalist som tipset Journalisten er å betrakte som en varsler. En avis som sensurerer artikler med egen økonomisk vinning som hensikt, strider mot alminnelige etiske standarder, sier advokatfullmektig og rådgiver Lars Kristian Nørgaard i teknologiorganisasjonen NITO til digi.no.
Arbeidsmiljølovens regler om dette (paragraf 2-4 og paragraf 2-5) forutsetter likevel at arbeidstakerens fremgangsmåte er «forsvarlig».
«Forsvarlig varsling» innebærer at varsleren går ut med opplysninger som han i aktsom god tro mener medfører riktighet. For det andre må arbeidstaker ha tatt hensyn til arbeidsgivers legitime interesser med hensyn til måten det varsles på. Ved valg av fremgangsmåte må det ses hen til opplysningenes skadepotensial og i hvilken grad det er tale om forhold som har allmenn interesse. Dersom arbeidstakeren har grunn til å tro at intern varsling vil være uhensiktsmessig, kan dette tale for at ekstern varsling er forsvarlig.
- I dette tilfelle ble det varslet om en henvendelse fra en selger til redaksjonen med anmodning om å fjerne en artikkel. Dersom dette hadde vært vanlig praksis i Nettavisen, er det liten tvil om at dette har offentlighetens interesse. Nå var det imidlertid slik at Nettavisen ikke fjernet artikkelen, samt erkjente at dette var en blemme fra vedkommende selger. I så måte burde nok journalisten tatt saken opp internt i stedet for å tipse Journalisten, forklarer Nørgaard.
Han mener skadepotensialet ved å tipse offentligheten om dette er forholdsvis stor all den tid denne arbeidsformen ikke er gjengs praksis i Nettavisen. Mitt syn er at journalisten nok burde ha tatt en runde internt før dette ble tipset til media.
Moralen er altså at man skal tenke seg om både en, to og tre ganger før man varsler.
Men Nørgaard mener også at arbeidsgiveren har opptrådt uprofesjonelt.
- Jeg vil påpeke at arbeidsgivers iver etter å oppklare hvem som var tipseren gikk på kryss av personvernlovgivningen i Norge. Det er strenge regler for hva datalogger kan brukes til, og Nettavisen har her gått lenger en hva som tillates.
Nørgaard spør seg om Nettavisen-systemets håndtering av denne saken var i deres egen interesse. Riktig nok kan det reises spørsmål om journalisten varslet forsvarlig, men ved å klubbe ned vedkommende på denne måten, vil det skape utrygghet overfor andre potensielle varslere i bedriften.
Det kan være forsvarlig å varsle eksternt hvis intern varsling ansees uhensiktsmessig. Forarbeidene til bestemmelsen sier at det kan være uhensiktsmessig å varsle internt hvis arbeidstaker har grunn til å tro at slik varsling vil føre til gjengjeldelser. Når Nettavisen-systemet angriper en varsler med umiddelbar avskjed, vil dette ha innvirkning på ytringsklimaet i hele bedriften. Det kan godt være at neste varsler vil varsle eksternt, og at dette vil være forsvarlig sett i lys av hvorledes bedriften håndterer varsling.
- Jeg anbefaler Gunnar Stavrum å sette seg ned med de ansatte og bli enige om rutiner for hvordan det skal varsles. Dette rådet går i og for seg ut til andre mediehus som ikke allerede har slike rutiner på plass.
Loven pålegger arbeidsgiver en plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling (aml paragraf 3-6). Varsling i tråd med disse retningslinjene vil så og si alltid være forsvarlig. Det skal mye til at intern varsling ikke vil være å betrakte som forsvarlig.
