Edruelig prising av Mamut

Økonomisystem-selskapet Mamut skal børsnoteres 10. mai. Det skjer til en pris som ikke virker avskrekkende.

Mamut kunngjorde i går at det skal på børs 10. mai. Selskapet leverer økonomi-, CRM- og internettløsninger til små og mellomstore bedrifter, og er markedsleder innen dette segmentet i Norge. Selskapet er etablert i Norge, Sverige, Nederland og Storbritannia og har 150 ansatte.

Tilretteleggerne av Mamuts børsnotering, Enskilda Securities og ABG Sundal Collier, legger opp til å prise selskapet mellom 200 og 300 millioner kroner.

Det er en pris som står i stil med selskapets omsetning og resultater, sett ut fra en pris/salgs-modell. I fjor omsatte selskapet for drøye 116 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 3,4 millioner kroner. Det betyr at selskapet får en pris på to til tre ganger omsetningen.

Børsnykommere blant IT-selskaper prises gjerne skyhøyt i forhold til faktiske inntekter. For eksempel ble Opera priset til mer enn tolv ganger årsomsetningen ved noteringen. Enda verre eksempler er Birdstep som prises i dag til 23 ganger årsomsetningen, mens Apptix prises til utrolige 28 ganger årsomsetningen.

Prisingen av Mamut er mer på linje med andre børsnykommere. NextGenTel ble priset til to ganger omsetningen, mens Catch ble priset til 2,5 ganger omsetningen.

    Les også:

Mamut er et av de virkelig lovende IT-selskapene som går på børs. Det kan bli et av få norske IT-selskaper som lykkes internasjonalt.

Flere faktorer ligger til rette for at selskapet kan lykkes. Se blant annet på følgende:

Historisk vekst: Mamut har hatt en jevn, organisk vekst, og selskapet er bygd opp gradvis siden etableringen i 1994. I fjor økte omsetningen med 20 prosent, og det er også selskapets vekstambisjon de neste årene. Historiske resultater sammen med en nøktern vurdering av vekstpotensialet bidrar til økt tillit til selskapet.

Kunder: Mamut sikter mot SMB-segmentet, det vil si bedrifter med under 50 ansatte. Dem finnes det mange av. Ifølge selskapets beregninger er markedspotensialet i Norge, Sverige, Storbritannia og Nederland på rundt 400.000 kunder eller mer. I dag har selskapet totalt 34.000 kunder og 75.000 brukere.

En fordel er at Mamut ikke er avhengig av kontrakter med store kunder for å tjene penger, slik for eksempel Opera er. For Opera vil en inntektsgivende kontrakt med en av de store mobilprodusentene trolig bety et være eller ikke være for selskapet. Mamut kan i stedet jobbe for å inngå mange små avtaler i stedet for å være avhengig av noen få livsviktige avtaler.

Markedsandeler: En annen fordel er at Mamut ikke er avhengig av store markedsandeler for å tjene penger. Ifølge selskapet trenger det kun 2000 kunder per land for å tjene penger. Det har selskapet lyktes med i Sverige i løpet av kort tid. Mamut er i ferd med å etablere seg i England og Nederland. I tillegg planlegges det videre satsing i flere europeiske land. Mamut kan klare seg med en liten markedsandel i flere land, og likevel tjene gode penger.

Partnerskap/markedsføring: Det er nesten umulig for et lite norsk selskap å lykkes i utlandet uten å inngå partnerskap med større aktører. Mamut har inngått avtaler med Microsoft og britiske Evesham, som blant annet omfatter felles markedsføring av produktene. Det er en mye bedre fremgangsmåte å samarbeide med internasjonale aktører fremfor å bruke store ressurser på tradisjonell markedsføring.

Organisasjon: Selskapet har en enkel organisasjon, og nesten alle de ansatte i selskapet arbeider ved hovedkontoret i Norge, og betjener kundene i utlandet herfra. Det kan bety selskapet ikke trenger å bygge opp store, dyre kontorer i utlandet. Ansatte rekrutteres fra landene der selskapet forsøker å etablere seg.

Produkt/pris: Mamut har vunnet flere priser for systemene sine både i Norge og utlandet. Selskapet mener også det kan konkurrere kraftig på pris i forhold til konkurrentene.

På den andre siden er det også faktorer som taler mot Mamut:

Internasjonalisering: Selv om selskapet har lykkes i Norge (flesteparten av de 34.000 kundene er i Norge), trenger ikke det bety at det skal gå like bra i utlandet. Mange selskaper har erfart at det er mye vanskeligere å etablere seg ute enn i Norge. Det gjelder både i forhold til juridiske, skattemessige og kulturelle forhold.

Konkurranse: Mamut opererer i et marked med sterk konkurranse, og konkurransen er økende ettersom store internasjonale aktører som SAP og Microsoft forsøker å gå inn i markedene for små- og mellomstore bedrifter.

Teknologi: Det kan komme hurtige endringer i teknologi og kundenes krav til funksjonalitet. Dersom selskapet ikke klarer å tilpasse seg kundenes krav, eller teknologiske endringer, kan det skape problemer for selskapet.

Det er for tidlig å si om Mamut vil bli en suksess. Det avgjørende blir om selskapet klarer å etablere seg internasjonalt. Da kan Mamut bli et av få norske IT-selskaper som lykkes i utlandet. digi.no vil ikke gi noen ensidige råd om kjøp av aksjer. Men sett ut fra prisen på Mamut-aksjene i forhold til dagens inntekter, virker ikke aksjen avskrekkende.

I sum ser det altså ikke ut til at Mamut er det dyreste selskapet for IT-investorene å kaste seg over på Oslo Børs.

Til toppen