Eiendomsskatt på teleutstyr til høyesterett

Kan en kommune kreve eiendomsskatt på en boks som er satt inn i en telefon-sentral?

Det er kommunene som bestemmer om det skal være eiendomsskatt og hvor mye den eventuelt skal være på.

Sør-Varanger kommune i Finnmark sendte i 2004 et krav om eiendomsskatt til det som dengang het Catch Communications. Nå heter de Ventelo. De fikk et krav på 1.200 kroner i eiendomsskatt for en såkalt DSLAM-boks som sto plassert i den lokale telefonsentralen. DSLAM-boksen brukes til å gi bredbåndsforbindelse.

Ventelo aksepterte ikke dette kravet og saken endte i rettssystemet. Der vant Ventelo frem med sitt syn både i tingretten og i lagmansretten.

- Så langt er kommunen ilagt mer enn 100.000 kroner i saksomkostninger, sier Arne Moland, juridisk direktør i teleselskapet Ventelo, til Dagens Næringsliv.

Kommunen gir seg imidlertid ikke. De tar saken til høyesterett.

- Prinsippsak, selvfølgelig, sier Tove-Lene Mannes, advokat i Kommunenes Sentralforbund (KS), til Dagens Næringsliv.

Kommunene vil gjerne ha muligheten til å skattlegge tele- og bredbåndsutstyr som er utplassert rundt om i landet.

Telenor er også i en lignende tvist med en annen kommune, iføælge Dagens Næringsliv. Modum kommune ønsker å skattlegge hele Telenors teleanlegg i kommunen. At de må betale eiendomsskatt for den fysiske bygningen er Telenor inneforstått med.

- Men de vil også skattlegge kabler og tekniske installasjoner. Hittill har vi tapt i tingretten og i lagmannsretten, sier Einar Harboe, Telenors advokat, til Dagens Næringsliv.

Denne saken skal også behandles av høyesterett.

Konsekvensen av de to sakene kan få store betydninger for bredbåndssatsningen i Norge. Det vil blant annet kunne gjøre det dyrere å bygge ut bredbåndsnettet i Norge.

Til toppen