Eksport-kontroll kan stanse Intel i Kina

Intel har fått lov til å starte produksjon i Kina. Men USAs eksport-kontroll kan stanse prosjektet.

Det har gjennom mange år kommet meldinger om at Intel ønsker å starte produksjon av halvledere i Kina. Årsaken er enkel: 50 prosent av selskapets omsetning går nå til Asia og Stillehavet, mot bare 20 prosent til USA. Produksjon i Kina vil innebære både nærhet til kundene og billigere arbeidskraft: Begge faktorer er gunstige i den harde konkurransen som preger Intels markeder.

I forrige uke meldte kinesiske myndigheter, gjennom Kommisjonen for nasjonal utvikling og reform, at de har innvilget Intels søknad om å bygge et produksjonsanlegg for brikke sett. Meldingen anslår investeringen til 2,5 milliarder dollar. Anlegget skal framstille 52.000 skiver for halvlederbrikker («wafers») i måneden, etter en 90 nanometers prosess, og være produksjonsklar en gang i 2008, heter det.

I går ble det kjent at Intels toppsjef Paul Otellini skal dra til Kina over helgen, og at selskapet har innkalt til pressekonferanse mandag 26. mars i Folkets store hall i Beijing, et forum som vanligvis brukes til å kunngjøre eksepsjonelle nyheter.

Det er med andre ord lagt opp til at Intel skal bekrefte en stor nyhet om virksomhet i Kina. Mange observatører stiller seg imidlertid tvilende til at det dreier seg om den typen produksjonsanlegg som de kinesiske myndighetene beskriver.

Tre typer argumenter trekkes fram for å begrunne tvilen. De er knyttet dels til Kinas kjente slette håndtering av alt som har med patenter, produksjonshemmeligheter og opphavsrett å gjøre. En mer alvorlig innvending er at amerikanske selskaper ikke har tillatelse til å bygge halvlederproduksjon i Kina etter en 90 nanometers prosess. Den tredje typen innvending er at Intel umulig kan se seg tjent med å bygge en ny fabrikk for 90 nanometers prosess, når de overalt ellers i verden legger om til produksjon etter 65 nanometer, 45 nanometer og 32 nanometer.

En analytiker i Semico Research nøyer seg overfor EETimes med å konstatere at Intel må ha fått garantier for vern av teknologiske hemmeligheter, ellers hadde det aldri vært aktuelt å bygge noe produksjonsanlegg i Kina.

En kommentar i Ars Technica peker på at Intel støter mot amerikanske – og taiwanske – bestemmelser vedrørende eksport av teknologi til Kina.

I dag innebærer disse bestemmelsene et forbud mot å etablere halvlederproduksjon i Kina med mer moderne prosesser enn 180 nanometer. Med andre ord: Intel må få dispensasjon dersom selskapet skal bygge et anlegg med 90 nanometers prosess.

Gartner-analytiker Bob Johnson har en annen vri: Han mener at nyheten om at Intel forbereder 90 nanometers halvlederproduksjon strider mot selskapets praksis og interesser.

Hans første argument er at på det tidspunktet, en gang i 2008, det kinesiske anlegget angivelig skal settes i produksjon, er Intel allerede i ferd med å oppgradere andre produksjonsanlegg til 32 nanometer. Det er ulogisk å bruke 2,5 milliarder dollar på et anlegg som er teknologisk foreldet innen det tas i bruk.

Hans andre argument er at Intel i svært mange år har foretrukket å oppgradere eksisterende anlegg framfor å bygge helt nye, og at lite tyder på at det i dag kan være regningssvarende å bryte med denne praksisen for å få etablert seg i Kina.

Med andre ord: I motsetning til det kinesiske myndigheter har meldt, vil Intel antakelig ikke kunngjøre at de bygger en 90 nanometers produksjonsanlegg i Kine førstkommende mandag. Derfor er det duket for noe så sjelden som en virkelig overraskelse.

Til toppen