Et lovforslag som allerede er vedtatt i Representantenes hus - "Fiscal 1998 Defense Authorization Budget Bill" - og et tilsvarende som nå er på vei gjennom Senatet, tar sikte på å gjeninnføre eksportbegrensningene på superdatamaskiner til sivile formål, som ble opphevet i 1995. Motivet er meldinger den siste tiden om at maskiner eksportert til sivile formål, kan være satt til militære oppgaver.
Hastverk kan føre til at de nye begrensningene rammer langt hardere enn meningen var. Electronic Buyers News skriver at gruppen kjent som Computer Systems Policy Project - den består av topplederne i Apple, Compaq, Data General, Digital Equipment, Hewlett-Packard, IBM, NCR, Silicon Graphics, Stratus Computer, Sun Microsystems, Tandem, og Unisys - har gjort kongressmedlemmene oppmerksomme på at ved å velge de samme kriteriene for begrepet "superdatamaskin" som i 1994, vil bestemmelsene omfatte Pentium II-PC-er.
De sentrale kriteriet er ytelse målt i enheten Mtops - "millioner teoretiske operasjoner per sekund" - som ellers ikke brukes industrielt. Øvre grense for fri eksport er satt til 2000 Mtops, og etter visse beregningsmetoder skal dette altså ligge under ytelsen til visse av dagens Pentium II-PC-er.
Kriteriet gjør enhver moderne arbeidsstasjon og server til en "superdatamaskin".
En gjennomgang av lovteksten gjør at amerikanske produsenter vil måtte søke offentlig godkjenning for å eksportere til et femtitalls land, blant dem de svært lovende markedene i Russland, India og Kina, samt land som Israel og Pakistan. Dette er land klassifisert som "tier three" - "lag tre" - det vil si at de mistenkes for handel med forbudte kjemikalier, kjernefysisk materiale eller rakettkomponenter.
Ifølge Wall Street Journal er databransjen irritert over at kongressen tyr til eksportrestriksjoner på datautstyr bare dager etter å ha forkastet et forslag om å frata Kina statusen som most favored nation (MFN), eller hovedhandelspartner. Eksportbegrensningene på datautstyr har flere politiske fordeler som kan ha fristet kongressen til å avlaste sin dårlige samvittighet: De rammer ikke den egentlige syndebukken - Kina - spesifikt, slik at en reaksjon derfra kan ikke bli like kontant som mot et vedtak om å trekke tilbake MFN, og de begrenser de umiddelbare skadevirkningene i amerikansk økonomi til en svært robust sektor.
