Elektronisk samhandling - "the next big thing"?

Vi tar det som en selvfølge at Telenor skal kunne kople oss videre til NetCom, Telia og utenlandske teleoperatører når vi ringer, uten å legge en masse tekniske utfordringer på oss som kunde. Slik er det i telesektoren. Slik er det ikke i IT-bransjen. Derfor har begrepet Extended Enterprise Portal dukket opp.

At kunder, leverandører, samarbeidspartnere og ansatte skal kunne hente og formidle informasjon sømløst og integrert mellom bedrifters web-sider og mellom web-sidene og bedriftenes basis-systemer.

Dette kalles The Next Big Thing etter at Internett skapte "markedsplasser ", "portaler" og liknende, og er viktige satsingsområder for ErgoGroup, Divine og Industream her i landet med støtte fra de sterkste internasjonale aktører med Microsoft, Sun og IBM i spissen.

Mye tyder på at "Bedriftsportalen" - et enkelt og personalisert brukergrensesnitt for å nå og formidle relevant informasjon på tvers av ulike systemer og teknologiske plattformer - er neste generasjons e-handelsvirksomhet. Men for at dette virkelig skal ta av, må leverandørene formidle noe mer enn XML, SOAP og Java-slang til bedriftsledere for at de skal kunne forstå hvilken verdi "Bedriftsportalen", "Extended Enterprise" eller "elektronisk samhandling" egentlig har.

De må kunne utvikle "buiness cases" basert på konseptet om "elektronisk samhandling" for den enkelte bedrift/bransje. Bedriftene har i dag nemlig både en praktisk og en strategisk problemstilling når de i dag vurderer sin IT-bruk:

Den praktiske problemstillingen er:

Teknologien blir stadig enklere. Det begynte med PC-en som brakte databehandlingen ut til brukerne. Det fortsatte med Internett som ikke bare forenklet informasjonsbehandlingen enda mer, men som også brakte håp om store kostnadsbesparelser og større konkurransekraft med enkle virkemidler og små investeringer.

Men Internett innebar også at det var enklere for nye aktører å etablere seg i eksisterende konkurransearena. Resultatet ble portaler, markedsplasser, omvendt auksjonsprinsipp, og så videre.

Forenkling av teknologien innebærer både at flere kan bruke teknologien, at anvendelsesområdene blir større, men også at konkurransesituasjonen i det enkelte marked tilspisses.

Større båndbredde. Med utviklingen av 3. generasjons mobilnett og bredbåndsutvikling gjennom både kabel, satellitt og vanlige telefontråder, vil muligheten for utvikling av helt nye applikasjoner og løsninger fremstå som fristende utfordringer.

Banker vil tilby MyBank-konsepter via mobiltelefonen - et konsept som leverer totale finansielle tjenester skreddersydd til den enkelte. Sykehus vil sende røntgenbilder over bredbåndskabelen til regionsykehus og spare store kostnader og gi sikrere behandling av pasientene. "Feltarbeidere", dvs. selgere, reparatører, konsulenter - den del av arbeidstokken som jobber ute hos kunder - kan sende fakturaer, timelister eller bilder direkte inn for automatisk oppdatering i bedriftens basissystemer.

Større "båndbredde" betyr større åpenhet for informasjonsutveksling eksternt og gjennom mange ulike kanaler.

Disse to utviklingstrekkene vil begge være drivere i det å anvende IT stadig mer.

Men de møtes av en motkraft:

Vanskelig å ta ut gevinster ved IT-systemene. Tradisjonelt har det vært vanskelig å påvise gevinster ved investering i IT. Dette har sammenheng med egenskapene ved teknologien selv (stadig nye og bedre produkter med lavere kostnader og høyere ytelsesevne eller større funksjonalitet). I tillegg har det sammenheng med at det ofte er slik at investeringer i IT ett sted, gir gevinster et annet sted (investering i nytt økonomisystem kan gi større gevinst for salgsavdelingen som får oppdaterte salgsoversikter, enn hos bokholderen i regnskapsavdelingen).

Men ikke desto mindre - bedriftsledere synes de får for lite igjen av sine IT-investeringer. Når trykket øker på mer IT fordi anvendelsesområdene blir større, kommer mottrykket stadig sterkere: "Vis meg hva jeg tjener på det!"

Den strategiske problemstillingen er:

Bedriftene vil konkurrere på forvaltning og utvikling av kunnskap. Da tenker jeg ikke bare på utvikling og forvaltning av den enkeltes kunnskap, kompetanse og erfaring. Det er i seg selv et stort område - å sørge for at bedriftens "intellektuelle kapital" omvandles til "strukturkapital", altså nedfelles i organisasjonen for distribusjon og berikelse for alle. Bedriften må også kunne nyttiggjøre seg denne kunnskapen uavhengig av om personer som opprinnelig skapte kunnskapen har sluttet i bedriften.

Jeg tenker også på den informasjonsoverflod som Internett gir den enkelte bedrift og den enkelte medarbeider. Mye unødig informasjon, men også mye svært viktig informasjon. Hvordan skille rått fra råttent? Hvordan sortere ut det som er viktig og relevant, fra det som er unødvendig og uvesentlig?

Nettverkssamarbeid: Teknologien har gjort det lettere å samarbeide med andre, både internt i bedriften og i allianser med andre eksterne partnere. Før Internett var det ikke mulig å lese skjermbilder fra andre bedrifters datasystemer. Med Internett kan man lese slike skjermbilder dersom de er laget som web-sider. Men det er fremdeles vanskelig å kombinere informasjon fra regnskap, ordresystemet og salgsaktiviteter fra ulike moduler i samme bedrifts ERP-system. For ikke å snakke om å kombinere den type informasjon mellom bedrifter.

Samarbeid internt for å effektivisere verdikjeden: Et relativt nylig og virkelig eksempel; Volvo fant i sin tid ut at de hadde et overskudd på grønne Volvoer. Mange ville kjøpe Volvo, men nesten ingen likte akkurat den fargen. Markedsavdelingen satte da i gang en kampanje. Den var vellykket. Lageret av grønne Volvoer forsvant fort. Det var bare en hake ved det. Produksjonsavdelingen hadde ikke hørt om kampanjen. Det IT-systemet fortalte dem var at det var mangel på grønne Volvoer på lageret! Til tross for integrerte ERP-systemer: Mangel på informasjonsflyt for å understøtte de samordnede forretningsprosesser er fremdeles det mest fremherskende trekket ved dagens IT-bruk.

Samarbeid med eksterne leverandører: Bedriftsøkonomi tilsier at de største kostnadene i en bedrift knyttes til såkalte transaksjonskostnader, kostnader som brukes til å koordinere aktiviteter. Internett gjør det mulig og langt enklere enn tidligere å outsource aktiviteter til bedrifter som utfører slike funksjoner mer kostnadseffektivt enn bedriften selv, mens bedriften fortsatt kontrollerer verdikjeden og samarbeidet gjennom en virtuell verdikjede - hvor informasjon om ordrer, bestillinger, lager, distribusjon, og "tracking" av varer flyter sømløst gjennom mange aktørers ulike IT-systemer.

Kundekunnskap: Konkurransen blir mer kundedrevet, og ikke produkt- og tilbudsdrevet. Det innebærer at bedriften må kjenne sine kunder - nåværende og potensielle - bedre enn sine konkurrenter for å hevde seg i konkurransen.

Det innebærer ikke bare å kjenne kundesegmentet, men å kjenne den enkelte kunde. Et nytt, relativt fersk eksempel: En leverandør til en japansk dagligvareforretning (Eleven7), ga det råd å sette ølkassene ved siden av stativene med silkestrømper for damer. Rådet ga økt omsetning av øl. Grunnen var at leverandøren ga butikken en informasjon de ikke visste fra før. Det er menn som kjøper silkestrømper. På vei jeg fra jobben om ettermiddagen.....

Den eneste effektive måte å kjenne den enkelte kunde på er å få tilgang til henne på mange kanaler som alle spiller på lag, involvere henne i produktutviklingen, få henne til gi tilbakemeldinger om sine kundeerfaringer etcetera, altså åpne bedriftens grenser for kunder og samarbeidspartnere.

Bedriftenes verdiskapning ligger i å rive ned funksjons- og bedriftsgrenser. Med andre ord: Å effektivisere og verdiøke den totale informasjonsflyt i og mellom bedriften og dens omgivelser.

Dette har 3 formål:

  • bedriften får bedre avkastning på sine IT-investeringer, bl.a. som følge av at livslengden av investeringene økes
  • bedriften får økt sin konkurransekraft ved både å effektivisere transaksjonskostnadene, men og også øke verdien av kunde- og leverandørforhold ved å tilby selvbetjening for kunder, leverandører, samarbeidspartnere og ansatte i bruk og nytte av IT-systemene, både web-løsningene og ERP-systemene
  • bedriften får en raskere applikasjonsutvikling fordi den kan skje på tvers av ulike teknologiplattformer

For å få det til må det brukes software og verktøy, og det heter visstnok XML, SOAP, JEE2, osv. Software som sørger for å koble informasjon til ulike web-sider og ulike data-applikasjoner på ulike maskiner. Selvstendige datamaskiner med egne programmer og ulike hjemmesider, eksisterer fortsatt. Men de integreres på kryss og på tvers. Automatisk.

For leverandørene av et slikt system står en utfordring klar: Kontrollen over "Registries & Repositories" hvor all nødvendig informasjon om de ulike forretningsaktører og beskrivelse av deres egne kapasiteter og prosesser er beskrevet. Altså kontrollen over IT-verdens "Gule Sider".

For bedrifter som tenker å ta i bruk slike systemer står bare en ting tilbake: Lage en "business case". Siden et slikt opplegg uvegerlig berører forretningsprosesser internt og eksternt, vet vi at det ikke er noen lett prosess.

Men ikke desto mindre en nødvendig og uunngåelig prosess.

Til toppen