- Elektronisk signatur SKAL være på plass i 2005

Enklere elektronisk innrapportering fra næringslivet, og bedre gjenbruk og tilgjengeliggjøring av data, er de tre hovedlinjene Victor Norman trekker opp i sin IKT-strategi for offentlig sektor. Det betyr ny fart i arbeidet med å innføre en felles infrastruktur for elektroniske signaturer.

Bondevik II- regjeringen har lenge arbeidet med sin nye IKT-plan som skulle vært lagt frem i desember i fjor, men den ble da utsatt. Arbeidet startet i juni i fjor og ble for alvor kjent da Victor D. Norman avsluttet statens sentrale avtale med Microsoft om innkjøp av Office og Windows, den såkalte Select-avtalen.

Victor D. Norman var tirsdag invitert som foredragsholder til Kommunenes Sentralforbunds IT-seminar "Nytter IT?" på Gardermoen, og "effektiviseringministeren" benyttet anledningen til å presentere regjeringens nye IKT-strategi for offentlig sektor.

I sitt foredrag gjorde Norman det klart at han ikke har fulgt den tradisjonelle statlige tilnærmingen som sier at "ja, IKT er så viktig og så nytt at det må tas sterke sentrale grep".

- Konsekvensen av denne tenkemåten har vært gjentatte sentrale feilgrep, og at strategier er blitt implementert lenge etter at teknologi, markeder og innbyggere har beveget seg til minst to veikryss lengre fremme. Vår tilnærming har i stedet vært "nei, vi trenger ikke en IKT-strategi i betydningen en "master plan", men vi trenger en strategisk tilnærmingsmåte som gjør at offentlig sektor løpende utnytter de mulighetene som IKT representerer", sa Norman og poengterte at IKT anno 2003 ikke lenger "er noe sært som må forbeholdes nerder".

- IKT er en selvfølgelig del av hverdagen og må behandles deretter. Som redskap for enkeltindivider, foretak og offentlige etater må IKT behandles på linje med alle andre redskaper, det må fungere som et lim i et fragmentert offentlig byggverk, sa statsråden.

Likevel innser han at det er noen problemer som må løses sentralt, og det kanskje viktigste punktet i så måte er en raskere og koordinert innføring av digitale signaturer.

- Vi oppretter derfor nå et eget samordningsorgan som får i hovedoppgave å koordinere innføring av elektronisk signatur (PKI) og for å sikre samtrafikk mellom ulike private og offentlige løsninger, forteller Norman til digi.no.

Ansvaret for samordningsorganet blir i første omgang lagt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Næringsdepartementet.

Samordningsorganet skal blant annet få i oppgave å systematisere erfaringer med elektroniske signaturer i offentlig og privat sektor, og på bakrunn av dette utvikle felles krav og retningslinjer for bruk av PKI i offentlig sektor. Det understrekes at kravene skal baseres på etablerte markedsstandarder.

Det betyr trolig at staten vil lene seg tungt på det arbeidet som allerede er gjennomført i regi av Posten og Telenor via deres ZebSign. Også Forsvaret er i ferd med å gjennomføre et PKI-forprosjekt, i tillegg til at det er gode erfaringer å hente fra Skattedirektoratet, Oppdal kommune, lånekassen, Patentstyret, Stortinget og Rikstrygdeverket - for å nevne noen.

I Finland har man valgt å lage elektroniske ID-kort og nøkkelsertifikater for landets innbyggere, der Folkeregisteret er sertifiseringsautoritet og Politiet er registreringsautoritet (leverer ut sertifikat ved frammøte). Foreløpig er det utstedt bare omlag 14.000 kort, noe som nok skyldes at det er nokså kostbart. For de som har kortet kan man logge seg på hjemmesidene til Folkeregisteret og få vite hva som står om en selv i offentlige registre og man kan melde flytting, bruke kortet i tilknytning til arbeidsformidling, på bibliotek og i én bank. Den visuelle delen av kortet kan dessuten brukes som reisedokument i EØS-land.

Norman ser ikke bort fra at den finske modellen også kan komme til å gjelde i Norge, men er åpen også for alternative løsninger.

- Jeg er helt "open mind" på dette, om det løses med hard- eller software. Nå er kanskje ikke bibliotekbesøk den mest kritiske oppgaven staten skal løse, men det er jo et eksempel på hva et slikt kort kan brukes til. Poenget må være å gjøre det så enkelt som mulig for brukere å få tilgang til offentlige tjenester og offentlig informasjon Brukerne skal ikke behøve å vite hvordan det statlige er organisert for å få utført sine tjenester. Offentlige servicekontorer og gruppering av nettjenester i forhold til livssituasjoner (LivsIT) er eksempler på løsninger det arbeides med for å oppnå dette målet, sier Norman til digi.no.

Arbeids- og administrasjonsministeren sier til digi.no at innføringen av PKI i offentlig sektor skal være gjennomført i 2005. Norman forventer dette vil gi et betydelig lavere kostnadsnivå både for brukerne og det offentlige, noe han kan støtte i i en rapport fra PKI-forum.

Det er ikke foretatt noen grundig konsekvensvurdering av å innføre digital signatur og PKI for offentlig forvaltning, men i PKI-forums rapport - som har tatt utgangspunkt i estimater som en bank og Statens lånekasse har gjort og som forutsetter at alle landets bedrifter gjør all sin innrapportering til offentlig sektor elektronisk - er det beregnet et samfunnsmessig gevinstpotensial på cirka 15 milliarder kroner. Overslaget baserer seg videre på at det brukes samordnede løsninger for digitale signaturer og PKI, det er følgelig svært usikkert, men gir likevel en pekepinn på at innsparingsmulighetene er enorme.

I forlengelsen av arbeidet med innføringen av digitale signaturer/PKI, tar Norman også til orde for å etablere IKT-baserte kunnskapsnettverk for å bidra til bedre erfaringsutveksling, kompetansebygging og idéutvikling i forvaltningen. Målet er å lage et system som ivaretar behovet for identifisering av kritiske kunnskapsområder, kunnskapsutvikling, kunnskapsstyring og kunnskapsspredning.

- Man har såvidt begynt med dette innen helsesektoren, men det er fremdeles en lang vei å gå, mener administrasjonsministeren som illustrerer begrepet "kunnskapsnettverk" med et eksempel fra pleie- og omsorgssektoren. - Hvis du søker hjelp i det offentlige helsevesenet for ditt funksjonshemmede barn, skal leger og pleiere raskt kunne få svar på om man har vært borti tilsvarende sykdomsbilder tidligere, enten ved den aktuelle institusjonen eller andre steder i landet. Det vil revolusjonere hverdagen for både pasienter og omsorgsmedarbeidere om vi får dette til, mener Norman og viser til at det per i dag jobber hele 720.000 nordmenn i offentlig sektor.

For den som hadde ventet at statsråden skulle komme med et nytt angrep på Microsoft dominerende rolle som leverandør av IT-løsninger til det offentlige, ble nok dagens presentasjon på Gardermoen en liten skuffelse.

- Selv om vi i fjor sommer sa opp statens innkjøpsavtale med Microsoft, så er det ikke slik at kommunene si opp sine avtaler. Offentlige enheter - kommuner og statlige etater - må gis frihet og ansvar for selv å velge de mest tjenlige løsninger når det gjelder systemvalg, produktvalg og innkjøp, sier Norman.

Du kan leste ned hele dokumentet Strategi for IKT i offentlig sektor (format: Microsoft Word) her.

Relevante artikler:

Til toppen