Mobilen er hovedinngang til nettet for indiske bredbåndsbrukere. Prisene er lave nok til at 3G kunne blitt folkeeie, men infrastrukturen er for dårlig. (Bilde: Bloomberg via Getty Images)

Elendig 3G hemmer India

Prisnivået er lavt nok: Problemet er infrastrukturen.

Analytikere i det indiske finansselskapet Avendus har utgitt en rapport om hvordan det mobile Internett vil påvirke livet til millioner av indere: India's mobile Internet: The revolution has begun (pdf, 126 sider).

Utredningen kartlegger ikke bare dagens tilstand: Den går også gjennom mulighetene mobilt bredbånd åpner for det lokale næringslivet.

At mobilt bredbånd er stort verden over, er det ingen tvil om: Det globale internettet har over 2,4 milliarder brukere. Av disse er det 1,5 milliarder som tyr til mobile enheter for å få tilgang. Verden over er det 1,5 milliarder pc-brukere, og 1 milliard smartmobilbrukere. Flere bruker Android enn Windows for å gå på nett.

På den andre siden har mobil nettbruk langt mindre økonomisk betydning enn pc: Av Googles omsetning på 13,9 milliarder dollar i første kvartal i år, kom bare 1 milliard fra mobile brukere. Andre gjør det bedre: 40 prosent av inntektene til Facebook i andre kvartal kom fra mobile brukere. At dette er tankevekkende lite understrekes av en annen observasjon: Facebook har over en milliard aktive brukere hver måned, hvorav 820 millioner bruker mobilappen. På den andre siden anslås vekstraten i mobil nettannonsering i USA til i overkant av 90 prosent.

Å hente fortjeneste fra mobile bredbåndstjenester er en utfordring verden over. I land der mobilt bredbånd er hovedinngangen til nettet, er utfordringen desto mer akutt.

Ikke-vestlige land er svært ulike i sin tilnærming til bredbånd. Avendus-rapporten viser til at 38 prosent av internettbrukere i Kina utelukkende bruker en mobil enhet. I det fattigere og mindre planmessig utviklede Egypt er andelen 70 prosent, nesten dobbelt så høy.

India har en befolkning på over 1,2 milliarder. Over 160 millioner er på nett. Av disse tyr 86 millioner til mobile enheter.

Fast bredbånd har vært tilgjengelig i 17 år. På disse årene er det etablert 15 millioner forbindelser.

3G mobil har vært tilgjengelig i snart fire år. Tallet på 3G-brukere anslås til rundt 22 millioner.

36 millioner indere bruker smartmobil. 60 millioner bruker pc.

Så kommer erkjennelsen: De 15 millioner faste bredbåndslinjene brukes langt mer intenst enn det mobile bredbåndsnettet. Kun 9 prosent av samtlige indiske sidevisninger er til en mobil enhet.

På den andre siden: 40 prosent av alle Google-søk i landet er på mobil, og 30 prosent av alle Facebook-brukere tyr utelukkende til mobil.

Avendus oppsummerer situasjonen slik:

– Det er anerkjent at e-handel og digital annonsering har oppnådd en viss kritisk masse i India. Det mobile Internett er ikke kommet så langt. Foretak basert på mobile nettjenester har ennå ikke kommet opp på et nivå der man kan konstatere en troverdig mulighet for lønnsomhet. Flere modeller er på forsøksstadiet. Disse gir tilstrekkelig med indikasjoner til å bevise at vi kan være på terskelen til noe virkelig spennende.

Den siste setningen belyses gjennom hele rapporten: Noe er på gang.

Det gis flere eksempler på tjenester som har oppnådd en vesentlig trafikkøkning ved å supplere nettstedet med hensiktsmessige apper, som det mobile kjøpesenteret («mal lon mobile») ngPay. De første forsøkene med mobiltjenester som utnytter stedsinformasjon, er også svært lovende.

En analyse av hvordan indere stiller seg til betalt innhold på mobil, konkluderer med at de er mer betalingsvillige enn innbyggere i andre land. Markedet for betalte mobilapplikasjoner anslås til mellom 3 milliarder og 5 milliarder rupi i 2012, altså opp mot 500 millioner kroner. Vurder dette beløpet i lys av at det er 22 millioner 3G-brukere og 36 millioner smartmobilbrukere. Ifølge Avendus er dette langt mer enn indiske forbrukere har vært villig til å betale for digitalt innhold på pc. Det indiske appmarkedet antas å femdobles innen 2016.

Med utgangspunkt i denne situasjonsbeskrivelsen går Avendus gjennom seks problemstillinger som også er interessante for eventuelle utenlandske aktører:

  • Utviklingen av mobil infrastruktur i India
  • Faktisk bruk av det mobile Internett
  • Betalingsvilje og vern mot piratkopiering av innhold
  • Utviklingen av betalingsinfrastrukturen, særlig med tanke på at få indere har bank- eller kredittkort
  • Mobil annonsering i India
  • Mobil e-handel i India
I India koster en iPhone 3GS det samme som ti Android-mobiler av typen Micromax Smarty A30.
I India koster en iPhone 3GS det samme som ti Android-mobiler av typen Micromax Smarty A30.

Ikke bare smartmobiler
I vestlige land er mobil internettilgang ensbetydende med bruk av smartmobil. I India utgjør smartmobiler bare en brøkdel av de mobile enhetene som kan brukes til å nå nettjenester. Avendus konstaterer at det ved utgangen av desember 2012 var 431 millioner mobiltelefoner i India som teknisk sett kunne brukes på nettet. Så vidt over 8 prosent av disse er smartmobiler.

Tallet på mobile enheter som kunne gitt tilgang til nettet, er nesten tre ganger så stort som tallet på nettbrukere.

Avendus tror tallet vil stige etter hvert som smartmobiler faller i pris, og etter hvert som rimelige mobiltelefoner blir stadig mer funksjonsrike. Analytikerne tror smartmobilmarkedet vil ta av for alvor nå som de rimeligste smartmobilene på markedet får en prislapp på under 4000 rupi (390 kroner), mens enklere mobiltelefoner med nettleser kryper under 2000 rupi.

I dag konkurrerer en iPhone 3GS til over 40 000 rupi (i underkant av 4000 kroner) med for eksempel den lokalt produserte og Android-baserte Micromax Smarty A30 til 3999 rupi.

Avendus tror tallet på smartmobilbrukere i India vil vokse til 67 millioner innen utgangen av 2013, og til 382 millioner i løpet av 2016. De konstaterer at 88 prosent av mobiltelefonsalget i India i første kvartal i år var enklere modeller, men har tilbyr ingen prognoser for hvordan det vil gå med denne kategorien når smartmobilsalget virkelig tar av.

I år er det fortsatt slik at det mest populære mobiloperativsystemet i India er Nokia Series 40 – for Nokia Asha – og at 70 prosent av brukerne av mobil data og 50 prosent av den mobile datatrafikken stammer fra denne kategorien.

Avendus advarer at de fleste mobilene vil være av den enklere typen i hvert fall et par år framover, og at de som vil satse på mobile nettjenester må ta høyde for dette.

3G kontra 4G
4G er et hett tema i ikke-vestlige land, fordi mange ser muligheten for at 4G kan bli gjennombruddsteknologien for bredbånd i sin alminnelighet. Avendus peker på at de første 4G-apparatene på det indiske markedet – ikke først og fremst mobiltelefoner men USB-enheter til pc og aksesspunkter som gir WLAN-enheter bredbånd over 4G – var sterkt overpriset, men at det nå er tegn på skjerpet konkurranse mellom teleoperatører og mulighet for prisfall.

Hvorvidt India i praksis vil hoppe over 3G og gå direkte fra «2,5G» til 4G vil ikke Avendus ta stilling til. Per mars i år hadde landet 22 millioner aktive 3G-brukere, mens mobiloperatørene meldte om til sammen 28 millioner 3G-abonnenter.

I mange land er mobildata langt dyrere enn annet bredbånd. I september i fjor kostet en nedlastet megabyte i snitt 0,32 rupi (0,03 kroner) per 3G hos mobiloperatørene Airtel og Idea, det var under 20 prosent av det globale gjennomsnittet. I september i år senket Airtel prisen på nedlastet megabyte til 0,25 rupi. I norske priser svarer det til 4 gigabyte for hundre kroner.

4G-priser per megabyte er lavere: Airtel senket prisen med 30 prosent i juni og ligger nå på 0,10 til 0,13 rupi, tilsvarende rundt 10 gigabyte per hundre kroner.

Praktisk tilgang
Langt fra hele India er dekket med 3G eller 4G. Avendus skriver at bare 96 000 av Indias 736 000 mobilmaster kan formidle 3G. Det betyr problemer for brukerne:

– Mange byområder har enten ikke tilgang til 3G overhode, eller får langt lavere hastigheter enn ventet. Hyppige brudd på 3G-forbindelser fører ikke bare til dårlig tjenestekvalitet for brukerne, men også til drastisk nedsatt batteritid på telefonene.

Ekte mobilt bredbånd er avhengig av høyhastighets forbindelse mellom telemastene. Avendus skriver at i underkant av 35 000 indiske telemaster (godt under 5 prosent) er knyttet til et fiberoptisk stamnett. De andre kommuniserer seg imellom over mikrobølgeforbindelser med svært varierende hastighet.

Avendus viser til Kina, der 90 prosent av mobilmastene er knyttet til et fiberoptisk stamnett.

Et siste problem er at myndighetene i India har bare satt av 5 megahertz spektrum til 3G. I USA og Europa er det satt av fire ganger så mye, 20 megahertz. Dette legger en kraftig begrensning på skalerbarheten. Det har igjen ført til at mobiloperatørenes faktiske investeringer i mobilt bredbånd er langt lavere enn det de oppga ved lisenstildelingen.

Avendus har denne konklusjonen, gitt at både mobiltelefoner og mobildata faller i pris:

– Den eneste viktige hindringen [mot bred bruk av 3G mobildata] ser ut til å være kvaliteten til oppkoplingen. Gitt at operatørene planlegger å investere mer, og at TRAI [det indiske teletilsynet Telecom Regulatory Authority of India] gir den nødvendige oppmuntringen, kan man håpe på at også dette vil kunne løses i nær framtid. Det vil da legge grunnlaget for en rask økning i bruken av 3G.

Samtidig har India og Vesten ett fenomen felles når det gjelder bruk av nettjenester fra mobil: Så sant det er mulig, tyr surferen til trådløst Ethernet (WLAN, også kalt WiFi). 77 prosent av alle indiske nettsidevisninger på mobil, skjer fra trådløst Ethernet. Andelen øker jo mer avansert mobiltelefonen er: 45 prosent for Symbian, 50 prosent for Android og 75 prosent for iOS.

Mobil betaling
Rapporten vier ti sider til mobil betaling. Indias problem er at sentralbanken RBI (Reserve Bank of India) forbyr bruk av kontantkort på mobil til betaling av annet enn det som angår mobilen direkte, det vil si samtaler, dataoverføring, apper og så videre.

Dermed kan ikke mobiltelefonen brukes til å lagre penger til andre formål, og alle indiske betalingsløsninger er henvist til å trekke penger fra bankkort, kredittkort eller andre typer kontantkort. Det er anslått at 7 millioner indere har ett eller flere kredittkort, mens det finnes 320 millioner debetkort (kontantkort).

Følgen er et vell av ulike typer mobile betalingstjenester, hvorav ingen har slått an. Avendus skriver at det det hver måned utføres rundt 7 millioner mobile betalingstransaksjoner. Det gjennomsnittlige beløpet er 260 rupi, rundt 25 kroner. Det monner selvsagt ikke.

Avendus viser til tjenesten mPesa i Kenya som har gjort mobil til landets største kanal for digital betaling. Poenget her er nettopp at midler lagret i mobilen, enten i form av kontantkort eller gjennom telefonabonnementet, kan brukes til nær sagt enhver betaling.

Dette strider mot den indiske sentralbankens forbud mot «samtaletid som virtuell valuta». Avendus håper banken snart kommer på bedre tanker.

Til toppen