Elever synes norsk Linux er enkelt

Til sommeren kommer SkoleLinux, en selv-innstallerende Linux-CD. Skoleelever på Nøtterøy har allerede byttet og trengte ikke opplæring.

Linux er blitt et tungt alternativ på server-siden, men foreløpig er det hovedsakelig IT-eksperter som har tatt det i bruk på PC-en sin. Det er to årsaker til dette: Mangelen på norske programmer og et brukervennlig installasjonssystem.

Nå ser begge deler ut til å kunne løse seg, noe som åpner for bruk av Linux i bred skala. En gruppe frivillige utviklere arbeider under prosjektnavnet Skolelinux for å løse begge problemene. De er allerede ferdige med den første biten. Du kan nå laste ned bokmål, nynorsk og faktisk enkelte samiske kontorprogrammer fra Skolelinux-serveren. Men du må installerer dem manuelt, noe som krever kunnskaper. SkoleLinux skal lage en CD som installerer Linux (Debian-versjonen og KDE-grensesnittet) automatisk. Prosjektet skal også lage en brukerhåndbok for lærere som skal sette opp kontoer og koble opp skrivere.


Dette kan kanskje mange skoler og andre bedrifter være interesserte i. Dette viser erfaringene Tom-Egil Romøren, IT-sjef for skoleverket på Nøtterøy, har høstet.

Romøren har installert/byttet over til Linux på de to ungdomsskolene på Nøtterøy. På to av datarommene på de to skolene kan elevene nå starte opp til både Linux og Windows. Opplegget skal testes frem til 1. juli i år - så skal man summere opp.

- Vi pleier å si at forskjellen mellom Linux og Windows er som forskjellen på en kulepenn og en fyllepenn. Inni fungerer de forskjellig, men ikke for brukerne, sier Romøren.

Så langt synes Romøren at regnestykket tipper til fordel for Linux.

- Våre elever har brukt Linux med norsk grensesnitt, norsk Kword tekstbehandler, KSpreadsheet regneark og norsk Mozilla nettleser. Elevene finner frem selv, forskjellene til Windows og Office er så små, mener Romøren.

Elevene bruker PC som verktøy i den vanlige undervisningen for å skrive og lete etter informasjon.

- Det er lærerne som er skeptiske. Mange av dem føler seg kanskje først nå komfortable med Windows og liker ikke nye ting. Dette blir en del av vår totalvurdering når vi skal summere opp prosjektet, sier IT-sjefen.

Romøren mener i utgangspunktet at bruk av både Linux og Windows er sunt for elevene.
- Når du skal ta sertifikatet, lærer du å kjøre bil, ikke BMW-en til kjørelæreren, mener han.

Så langt er Nøtterøy kommune positive til Linux. Hvis kommunen bytter over til Linux, vil man spare 80.000 kroner i lisensutgifter på de to ungdomsskolene i 2003. De to skolene har 600 elever og 90 datamaskiner.

- Linux krever en del systemarbeid, men det gjør jo også Windows, påpeker IT-sjefen.

For mange skoler vil den bedre sikkerheten i Linux være et argument. For i Windows kan elevene i utgangspunktet endre og slette mye. Mange skoler har derfor tatt i bruk hackersikringer eller Termial Server-løsninger slik Nøtterøy benytter.

Til toppen