En åndsverklov for vår tid

Kulturminister Hadia Tajik svarer på kritikken.

DEBATT: Anders Brenna skriver i sin kommentar (08.02) at endringene i åndsverkloven som ble lagt frem samme dag, nok fører til skåling og jubling hos dem som knapt kan stave internett. På denne måten tilkjennegir han manglende tro på at det er mulig å mestre den digitale verden og konkludere annerledes enn han har gjort.

Jeg anerkjenner gjerne Brennas teknologikompetanse. Men Brennas innlegg bærer dessverre også preg av at han har oversett, eller valgt å ikke vektlegge, avgjørende forhold ved endringsforslagene som er framlagt.

1. Når han omtaler den første endringen i forslaget om endringer i opphavsrett, fjerning av konsesjonskravet for registrering av IP-adresser, skriver han ingenting om at man har meldeplikt til Datatilsynet. Heller ikke at Datatilsynet gjør en formålsvurdering av registreringen, og slik er med på å avgjøre om man har reelle grunner til å registrere adressene. Videre gjelder personopplysningsloven for håndteringen av disse opplysningene.

Brenna skriver i stedet at når ”man leser forslaget skulle man nesten tro at Kulturdepartementet ikke har hørt om noe som heter personvern”. Men også Datatilsynet gir uttrykk for i sin høringsuttalelse at den forenklingen fjerningen av konsesjonskravet innebærer, er fornuftig. Det er selvsagt mulig at Brenna er stødigere på personvern enn Datatilsynet. Men det må være greit å anta at det muligens ikke er tilfellet.

2.Den andre delen av forslaget regjeringen har lagt frem, handler om å etablere egne regler om at rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene. Dette skriver Brenna at ”åpner for at private aktører kan kreve svært sensitive personopplysninger utlevert på basis av anklager om piratkopiering”.

Denne setningen er det minst to problemer med. For det første så ”åpner” ikke forslaget for dette. Det er allerede dagens rettstilstand. Forskjellen er at i dag er det generelle regler i tvisteloven som regulerer dette, mens forslaget fra Kulturdepartementet forankrer og klargjør avveiningen i åndsverkloven. Terskelen senkes ikke.

For det andre holder det ikke med anklager. Man må sannsynliggjøre, og altså føre bevis for sannsynligheten. Domstolen godtar ikke påstander som ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort. Når Brenna da konkluderer med at dette forslaget ”veldig lett” kan ”misbrukes til å finne frem til plagsomme varslere” eller ”kritikere som trenger å være anonyme på nettet”, så er han på ville veier. Hjemmelen kan ikke brukes til dette. Situasjonene han beskriver handler ikke om krenking av opphavsrett, de ville ikke blitt godkjent som et tilstrekkelig relevant formål av Datatilsynet ved registrering av IP-adresser, og Domstolen ville i sin helhetsavveining vektlagt retten til å varsle og behovet for å kunne være en anonym kritiker.

3. Det tredje forslaget vi la frem fredag handler om å gi domstolene adgang til å pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder der det foregår opphavsrettslige krenkelser ”åpenbart” og ”i stort omfang”. Her konkluderer Brenna med at ”Dette vil selvsagt ikke stoppe verken pirater eller aktivister”. Det har han helt rett i. Det tok jeg også uoppfordret opp i pressekonferansen der forslaget ble lagt frem. Teknologikompetente vil alltid finne en vei rundt. Når jeg likevel velger å legge frem forslaget så handler det om at det sender et utvetydig signal om at opphavsrettslige krenkelser ikke blir mer akseptable fordi om de forekommer på internett. Det er heller ikke urimelig å anta at en rekke brukere som i utgangspunktet kan komme til å anta at ulovlig nedlasting eller ulovlig fildeling umulig kan være spesielt alvorlig kriminalitet, vil tenke seg om to ganger når de møter en informasjonsside som forklarer at nettsiden er blokkert på grunn av opphavsrettlige krenkelser.

Forståelsen av opphavsrett er, og har vært dynamisk. Den endrer seg over tid. Vi kan ikke utelukke at fremtidige generasjoner vil se annerledes på opphavsrett enn det vi gjør. Om noe, kan delekulturen man blant annet ser på sosiale medier være en indikasjon på at neste generasjon vil være regne med at det er greit å dele det meste. Men det kan også være at bevisstheten omkring opphavsrettslige krenkelser på nett styrkes i takt med at bransjen selv tar i bruk teknologi som ivaretar både opphavsrettslige rettigheter og muligheter for tilgang og deling.

Lovforslaget som nå er lagt frem tar på denne måten høyde for nødvendige hensyn som personvern og rettssikkerhet, samtidig som den tar konsekvensen av vår tid der opphavsrettslige krenkelser skjer i stort omfang, og der kunstnere og opphavsmenn har knapt noen virkemidler for å bli hørt.

Hadia Tajik, kulturminister (Ap)

    Les også:

Til toppen