En het potet

For tiden sitter Konkurransetilsynet med en vanskelig sak. Skal en nekte beboere i 330.000 husstander rabatt på teletjenester fordi det er Telenor som gir rabatten?

Den klassiske historien fra regjeringskvartalet har ingenting med politikk å gjøre, ihvertfall nesten ikke. Men den fikk mange i Telenor til å tenke nytt.

I 1995 mistet Telenor kontrakten om drift av regjeringskvartalets telefonsentral til Telia. Da hadde Telenor mesket seg med en kontrakt som de fikk halvannen milllion kroner for, men satte likevel prisen ned til 600.000 kroner i den tro at konkurrentene var sjanseløse da kontrakten ble lagt ut i markedet. Det viste seg å være et bomskudd og Telia overtok driften av landets viktigste sentralbord for bare 165.000 kroner, eller 10 prosent av hva Telenor tok året før! I fjor var kontrakten på ny i markedet og for knappe 100.000 kroner overtok Telenor driften.

Historien forteller minst to ting,; at makten ligger hos forbrukerne og at markedet påvirkes av forbrukernes behov.

En gruppe forbrukere med stor makt i markedet er de som har organisert seg i boligbyggelag. De tre største sammenslutningene i Norge er Norges boligbyggelags landsforbund (NBBL), Oslo bolig og sparelag (OBOS) og Ungdommens Boligbyggelag (USBL), har nesten en million mennesker innenfor lagenes 330.000 leiligheter, og utgjør en formidabel faktor i det norske telemarkedet.

Det er derfor nesten utenkelig at Konkurransetilsynet skulle overse en avtale som involverte de tre lagene og en teleoperatør, om leveranser av billige tellerskritt - nesten uansett hvilken operatør som endte opp som lagenes samarbeidspartner.

Ikke overraskende ble det Telenor som i vår signerte opp NBBL, OBOS og USBL i en rabattavtale, som i korthet gjelder i tre år med mulighet til reforhandling eller oppsigelse hvert halvår. Økonomisk får medlemmer i disse lagene 600 kroner året i grunnrabatt på sine telefonsamtaler (mot at de ofrer eksisterende rabatter som "Familie og Venner"), og i tillegg får de en prosent-rabatt alt etter hvor stor telefonregningen er for hele året.

Om alle husstandene deltar i denne rabattavtalen gir Telenor en direkte rabatt på vel 200 millioner kroner, der en finner det reelle beløpet om en trekker fra "Familie og venner"-rabattene, og legger til det årlige prosentavslaget på telefonregningen som de abonnenter får som har en årlig regning på over 4000 kroner.

Konkurransetilsynet tok opp saken fordi teleoperatører som blant annet Tele2 har valgt å klage inn denne rabatten, som selskapet mener er konkurransevridende. Hovedargumentet er at prisen boligbyggelagsmedlemmene tilbys er bedre enn den Tele2 er tilbudt gjennom samtrafikkforhandlinger.

Konkurransetilsynet kom med sitt første vedtak i juni, som var en klar advarsel til Telenor og boligbyggelagene om at om en ikke endret på avtaleperioden, eller grunnrabatten på 600 kroner, så ville tilsynet gjøre inngrep i saken.

Siden digi.no for første gang omtalte Konkurransetilsynets vedtak 4. juni har den versert i flere andre medier. Men så er det blitt stille.

Saken er utvilsomt en liten nøtt for Konkurransetilsynet. På den ene siden sikrer rabatten rimelige priser for forbrukere som bor tettere og dermed er mer rasjonelle for teleoperatøren(e) som eier og driver egne aksessnett. På den andre siden har tilsynet med sitt første vedtak sagt at det er for enkelt for forbrukerne å glemme de andre teleoperatørene, etter at rabattpengene på 50 kroner er ringt opp.

Tilsynet har en uttalt holdning der de er positive til konkurranse, men ikke like positiv til at dominerende aktører "implementere rabattsystemer som begrenser konkurransen på lang sikt", som det heter i vedtaket fra juni, som fortsetter med at det kan være vanskelig for kundene å vite når en har ringt for rabattbeløpet på 50 kroner per måned. På denne måten mener tilsynet at avtalene kan "bidra til at en større del av trafikken fra kunder innen NBBL/OBOS/USBL blir forbeholdt Telenor enn det som direkte følger av fribeløpet."

Dette er hovedargumentet for at saken nå har stanset opp.

Nøtten er at forbrukerne i de nevnte boligbyggelagene fratas fordelen ved at det er konkurranse i telemarkedet, om tilsynet rett og slett avviser rabattavtalen, eller reduserer rabattene slik de er avtalt.

Slik saken nå står er det vanskelig å se at den ender med at alle blir fornøyde, nesten uansett hva Konkurransetilsynet ender med.

Til toppen