En Komplett Data-idiot

Jeg kjøpte PC på Internett. For det kan du gjerne kalle meg en idiot. En Komplett Data-idiot. Det fortjener jeg.

Handelen på Internett vokser, hevdes det fra diverse hold. Jeg tror det gjerne. På seg selv kjenner man andre. Jeg ser for min egen del at de aller fleste innkjøp av en viss størrelsesorden i dag i det minste researches på nett. Avhengig av produkt, leveringsbetingelser, pris og ikke minst nettbutikkens tilgjengelighet kjøper jeg stadig mer over nett også.

Norkom, Sandefjord-konsernet som eier Komplett Data-butikkene samt en postordretjeneste på nett under navnet komplett.no, har gode priser, leverer raskt og effektivt, og web-sidene er tilgjengelige, brukervennlige og med litt innsats ganske forståelige, selv for komplette data-idioter.

Som leverandør av PC-er til privatmarkedet, har selskapet plassert seg i en mellomposisjon. Mye mer tillitvekkende enn hjemmesnekringssjappa i bakgården i Oslo, samtidig mye mer for pengene enn hos el-kjedene eller de store PC-leverandørene som Dell, Compaq og IBM.

Foruten nettbutikken, har Komplett flere fysiske butikker. Jeg vet ikke hvordan det er i resten av landet, men tilstanden i de to de har i Oslo er kaotisk. Folk står tålmodig i uendelige køer som gjerne tyter ut på fortauet i den i sentrum. Når de endelig kommer fram til disken hvor to-tre overarbeidede ungdommer prøver å ta unna, legger kundene gjerne noen tusenlapper ekstra på bordet for noen ekstra-goodies de ikke egentlig trengte, men kjøper for sikkerhets skyld, heller enn å risikere å måtte gå tilbake til butikken en annen gang.

Det må være deilig å være så populær.

Effekten på en køhater som meg blir at jeg i enda sterkere grad enn av rene nettsolidaritetshensyn går inn på nettbutikken i stedet. Det er kanskje det som var meningen? Jeg undrer meg i mellom på om butikkene bevisst er underdimensjonert slik at folk skal lokkes og lirkes over på nett i stedet.

For å gjøre en lang historie kort. Jeg bestilte en PC på www.komplett.no. En komplett fantastisk PC, med 1 gig ram, 1,4 gigahertz cpu, 100 gig harddisk ++. Jeg skreddersydde den helt selv i PC-skredderen de har, hvor du velger komponent for komponent. Det er en ganske kryptisk og tidkrevende prosess, for hvis du er som meg, så aner du ikke alltid valgene du gjør innebærer i praksis. Riktignok har alle valg tilknyttet seg en liten infoknapp, men kvaliteten på informasjonen du får der er nokså varierende.

Et av de springende punkt for meg var CPU-vifta. Jeg vet jo at når man opererer med så høy ytelse som den jeg valgte, må CPU-en kjøles ned med en egen vifte. Det fantes bare én tilgjengelig som kunne ta CPU-er opp til 1,5 gigahertz, så jeg valgte den - en GlobalWin-vifte.

Det falt meg ikke inn å tenke på desibel på det daværende tidspunkt. Det skulle jeg nok ha gjort.

Etter en uke eller så kom PC-en med postens tilbringertjeneste. Den ble pakket ut, plugget inn og satt i gang.

Det var som å sette seg ved siden av motoren på et jetfly. Støynivået var ekstremt høyt. Maskinen var rett og slett ikke til å være i samme rom med. Det var ikke til å holde ut.

Gleden og forventningene til den fine nye burken sank ned som en blyklump i mellomgulvet. Deja vu til barndoms-juler hvor tankeløse slektninger ga fine batteridrevne biler, men glemte å legge ved batteriet. Fire dager til S-laget åpner etter helligdagene.

Etter retur fra høstferie, ringte jeg en selger hos komplett.no. Han sendte meg en ny vifte, med 10 dB lavere støynivå. 10dB er enorm forskjell. Etter å byttet ut den store med den lille var støynivået gått fra jetfly til kjøleskap. Jeg nøt den relative stillheten i det jeg satte på PC-en, og følte meg som født på ny.

Men PC-en var langfra født på ny. Tvertimot, den var død. Eller om ikke helt død, så var det bare noen reflekser fra lillehjernen igjen i den. Den tålte ikke å få byttet ut vifta, og ga tydelig uttrykk for sitt ubehag ved å lage noen rytmiske pipelyder, nesten som et morsesignal, dog ikke gjenkjennbart som et tradisjonelt "SOS". Mer som et signal fra en fjern og utilgjengelig sivilisasjon. CPU-vifta gikk, PC-en peip, men ellers var det stille. Svart skjerm.

Jeg skulle nok heller gått til hjemmesnekringssjappa på Bentsebru.

Da kunne jeg sittet i fred og ro på kontoret nå, eller vært ute i noen usedvanlig viktige møter. I stedet sitter jeg her på Kafka kaffebar i Sandefjord med en stor kopp dagens, etter 13 mils kjøretur langs høstlige Vestfold-veier.

Jeg sitter her og venter. Og venter. Og skriver litt på den bærbare.

Hva jeg venter på?

Jeg venter på at teknikeren på Østre Kullerød, der Komplett.no bor, skal ringe meg tilbake med det glade budskap om at PC-en er fikset.

Oi. Det piper i telefonen.

Epilog:

Teknikeren byttet hovedkortet. Nå er PC-en hjemme igjen, og den virker tilsynelatende bra.

Mitt hverdags-PC-drama kan synes lite og ubetydelig. Det jeg som forbruker må forholde meg til er dog det faktum at i det jeg ble en e-handlende PC-kjøper, eksponerte jeg meg selv for svært store praktiske problemer dersom PC-en skulle vise seg ikke å fungere som den skulle. Jeg har ingenting å utsette på service-nivået til Komplett. De er hyggelige og imøtekommende, dog nokså opphengt i formaliteter for hvordan tingene skal gjøres. Jeg kan forstå hvorfor - det er en stor og omfattende virksomhet i en bransje med små marginer, og rutinene må nødvendigvis være gode, gjennomprøvde og ikke utsatt for avvik basert på tilfeldige kverulerende kunders krav.

Det er behagelig å få svære bokser som dette levert hjem på døren av postmannen. Men vinninga mer enn går opp i spinninga når man må pakke boksen inn igjen og returnere den gjennom posten, og deretter vente en uke på å få den igjen, eller - som jeg valgte å gjøre - når jeg må kjøre ned til Sandefjord med boksen.

Å kjøpe enkeltkomponenter, - en harddisk, CD-er, duppedingser og annet er greit nok. Men når tingen blir stor og tung og så sentral som selve PC-en tross alt er, er det en ubetinget fordel å ha opphavet til produktet nær deg.

Derfor fremstår i ettertid min beslutning om å kjøpe PC-en via Internett som idiotisk.

Komplett Data-idiotisk.

Men vi er venner nå, PC-mor og jeg. Og neste uke kommer NextGenTel.

Håper jeg.

Til toppen