Grace Hopper fotografert den 5. august 1944 mens hun jobber med en manuell hullbåndmaskin, lenge før hun ble admiral. (Bilde: Bettmann/CORBIS/All Over Press)

En liten hyllest til IT-kvinnene

Visste du at en verdens første kompilator ble lagd av en kvinne?

IT-bransjen er mannsdominert. Det ser man i IT-avdelingene, på IT-konferanser, i IT-mediene, og i historiebøkene. Kvinnene er så absolutt til stede, men det store flertallet er menn.

Opp gjennom datamaskinenes tross alt ganske korte historie, har ganske mange kvinner kommet med store bidrag. Men de fleste har stått litt i skyggen, enten som operatører av datamaskiner som menn har fått æren for, som forskere innen relativt små og kanskje litt sære områder, eller som underordnede deltakere i større prosjekter.

Det finnes likevel en ganske stor håndfull med IT-kvinner som har satt ganske store spor etter seg. Her er noen utvalgte:

Den britiske matematikeren og forfatteren Ada Lovelace (1815–1852) – egentlig Augusta Ada King, grevinne av Lovelace – regnes av mange som verdens første programmerer. I årene 1842 til 1843 skrev Ada, i forbindelse med oversettelse av en italiensk artikkel om den mekaniske datamaskinen til Charles Babbage, Analytical Engine, en del egne notater hvor hun blant annet beskriver en algoritme for datamaskinen for beregning av Bernoullitall.

Ada Lovelace malt i 1835.
Ada Lovelace malt i 1835. Bilde: Margaret Sarah Carpenter/Wikipedia

Fordi Analytical Engine aldri ble fullført, ble algoritmen aldri testet. Men mange regner likevel dette som verdens første dataprogram, men det er langt fra alle som støtter dette utsagnet. Uansett har Ada Lovelace fått et programmeringsspråk oppkalt etter seg.

Derimot er det liten tvil hva Grace Hopper (1906–1992) har bidratt med. Hun var informatiker, matematiker og etter hvert kontreadmiral i den amerikanske marinen. Hun begynte med programmering allerede under den andre verdenskrig og var med på å bygge UNIVAC I-maskinen. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A.

Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL. Hopper mente at programmer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, og hadde allerede laget språket FLOW-MATIC, som regnes som det første engelsklignende programmeringsspråket. COBOL ble skapt i 1959 og har ikke overraskende mange fellestrekk med FLOW-MATIC.

Grace M. Hopper avbildet i 1984, mens hun var kommandør i den amerikanske marinen.
Grace M. Hopper avbildet i 1984, mens hun var kommandør i den amerikanske marinen. Bilde: Wikipedia

Hopper blir også gitt æren for uttrykket «debugging», som hun brukte første gang i 1947 etter å ha fjernet en møll fra Mark II-datamaskinen hun jobbet med ved Harvard University.

Dessuten er hun berømt for sin visualisering at et nanosekund, noe som kan sees i videoen nedenfor.

Etter hennes død har hun fått både en amerikansk jager og en superdatamaskin oppkalt etter seg. Dessuten ble hun hedret med en Doodle av Google i desember i fjor.

Lois Haibt bidra til utviklingen av programmeringsspråket FORTRAN.
Lois Haibt bidra til utviklingen av programmeringsspråket FORTRAN. Bilde: IBM

Amerikanske Lois Haibt (1934–) har i likhet Hopper vært med å skape et svært kjent programmeringsspråk, men FORTRAN ble skapt av en ganske uniform gruppe på ti personer ved IBM, hvor Haibt var én av ti. FORTRAN regnes som det første høynivåspråket. Haibt var da utdannet innen matematikk og naturvitenskap, men skal bare ha hatt en vag forestilling om hva det ville si å programmere. Hun skal ha fått i oppgave å skrive den modulen som analyserte flytkontrollen fra delen av kompilatoren som samlet inn informasjon om programmet som skulle kompileres, for å beregne frekvensen de grunnleggende delene av programmet skulle bli kjørt med. Dette ble gjort med Monte Carlo-metoden. Senere skal ha jobbet med systemanalyse og forskning, fortsatt ved IBM.

Sophie Wilson
Sophie Wilson Bilde: Broadcom

Sophie Wilson (1957–) er en britisk informatiker som først og fremst er kjent for to ting. I 1978 designet hun Acorn Micro-Computer, den første datamaskinen til Acorn Computers. I ettertid har det likevel hatt større betydning at hun designet instruksjonssettet til RISC-prosessoren (Reduced Instruction Set Computing) Acorn RISC Machine, i dag kjent som ARM. Så godt som alle smartmobiler og nettbrett, samt en mengde andre elektroniske enheter, er i dag utstyrt med ARM-basert prosessor. I dag jobber hun med DSL-produkter i Broadcom.

Nadia Magnenat Thalmann er en sveitsisk-kanadisk vitenskapskvinne med datagrafikk som sitt spesiale. Blant annet banet hun vei for modellering av realistiske, virtuelle mennesker tidlig på 1980-tallet.

Nadia Magnenat Thalmann
Nadia Magnenat Thalmann Bilde: MIRALab

Thalmann skal ha kommet med betydelige bidrag til innen områder som 3D-klær, hår, kroppbevegelser, modellering av følelser og medisinsk simulering. Thalmann har fått mye heder for sine vitenskapelige filmer, men mest kjent er nok Marilyn Monroe-gjengivelsen fra 1987, som kan sees nedenfor. Thalmann leder i dag sitt eget forskningslaboratorium, MIRALab.

Det er selvfølgelig mange flere vi kunne og burde ha nevnt, så vi får la disse fem representere også de øvrige. Vi har også valgt å fokusere på teknologi og i liten grad på entreprenørskap. MaximumPC kom i 2011 med en gjennomgang av 15 utvalgte og viktige IT-kvinner. Det er spennende lesning for alle som er interessert i IT-historie.

Vi skulle gjerne tatt med noen norske, internasjonalt kjente IT-kvinner i denne artikkelen, men vi vet ikke om noen. Forhåpentligvis skyldes det bare kunnskapsløshet fra vår side. Men heller ikke listen over mannlige kandidater er særlig lang.

    Les også:

Til toppen