Etter en måned med daglig bruk av Chrome OS på en Chromebook, er Bjørn Venn klar med noen begrunnede oppfatninger. (Bilde: Per Ervland)

En måned med Google Chrome OS

Bjørn Venn angrer ikke på at han sa farvel til Ubuntu og OpenOffice.

For fire uker siden tok IT-rådgiver Bjørn Venn i Akershus fylkeskommune oppsiktsvekkende farvel med Ubuntu og OpenOffice. Han har levert oss dette innlegget, etter å ha brukt Chrome OS som arbeidsverktøy en månedstid.

I dag er Googles nye Chromebooks å få kjøpt i noen europeiske land. Men foreløpig ikke i Norge. Google har fått både Samsung og Acer til å produsere, og særlig Samsung sin maskin ser ut til å få gode kritikker.

I mellomtiden får jeg nøye meg med pilotmaskinen CR-48 som Google Apps Norden-sjef Jesper Stormholt overleverte til meg for en drøy måned siden. Maskinvaremessig er ikke alt helt topp. Men det har heller ikke vært Googles mening at denne pilotmaskinen skulle være noe spesielt rent maskinvaremessig. Den skulle kun demonstrere konseptet; En nett-pc som kun har en applikasjon; nettleseren Chrome. I bunnen ligger et lite, raskt og sikkert operativsystem, som Google ganske enkelt har valgt å kalle Chrome OS. Ikke helt tilfeldig at jeg i overskriften valgte å skrive Chrome OS, og ikke Chromebook. Det er programvaren som er det interessante her.

Noen erfaringer så langt:

Brukeropplevelsen er bra. Bruken oppleves rask og «smooth» (hvis man ser bort fra noen maskinvaremessige svakheter som f.eks. pekeplaten). Det er befriende deilig å slippe det evinnelige maset om oppdateringer, verken av operativsystem, nettleser eller anti-virus. All oppdatering skjer i det stille, uten at jeg som bruker merker noe til det. Skjermen er skarp og lyssterk.

Maskinen er helt stille. Fantastisk deilig å slippe noe som helst støy fra hverken vifter eller harddisker. Det er mulig at det er en liten vifte der inne, men jeg har aldri hørt den. Det betyr at maskinen ikke blir varm. Det stemmer, den blir svært lite varm. For de som er vant med å sitte med sin bærbare PC i fanget, vet at det skal ikke så veldig mye varme til før det faktisk føles ubehagelig.

Lav varmeutvikling betyr lavt effektforbruk. Lavt effektforbruk betyr lang batterilevetid. Og det stemmer. Den holder for en 10-12 timers bruk.

Maskin er rask. Den starter raskt og oppleves rask i bruk. Noe hakking er det på avspilling av HD-videoer, men som sagt, denne prototypen har ikke veldig gode tekniske spesifikasjoner. Anmeldelsen av de første Chromebook-ene tyder på at dette ikke er noe problem. Og de starter enda raskere; under 10 sekunder.

Applikasjoner. Så er det mange som lurer på om jeg får gjort noe som helst med en slik maskin. Det skal innrømmes at jeg ikke er noen avansert databruker hverken i mitt daglige arbeid eller privat. Jeg driver ikke med utvikling eller produksjon av hverken programvare, bilder, musikk eller film. Heller ikke jobber jeg med avanserte simuleringer eller modeller. Jeg tenker, leser og skriver. Av og til trenger jeg et regneark, andre ganger et presentasjonsprogram eller en tekstbehandler. Av og til trenger jeg å redigere et bilde og en liten videosnutt. Trolig et behov som ikke er helt ulikt det elevene i våre skoler har? I hvert fall tror jeg behovet er forholdsvis sammenfallende med det elevene innenfor studiespesialiserende har. Rundt halvparten av elevmassen går på det Studiespesialiserende utdanningsprogrammet.

Så konkret, hvilke applikasjoner bruker jeg - eller mer korrekt sagt; hvilke nettjenester benytter jeg?

Noe du savner? Extensions og nettjenester er lett å finne i Chrome nettmarkedet.

En veldig kjekk liten detalj helt til slutt: CapsLock-tasten er borte! Siden jeg ikke er en veldig avansert IT-bruker, så har jeg heller ikke lært meg touch-metoden. En litt uheldig konsekvens av det er at når jeg knotter i vei med mine to pekefingre, så må jeg holde blikket på tastaturet, og ikke på skjermen. En gang i blant, i grunn litt for ofte, så kommer jeg borti CapsLock-tasten. Og når jeg etter å ha skrevet litt titter på skjermen, så ser jeg både en og to linjer med store bokstaver. (Jeg løser dette ved å klippe ut teksten og la nettjenesten Text Fixer løse problemet)

Jeg kan ikke skjønne annet enn at både elever og lærere vil sette pris på mye av det ovennevnte. Elevene «lever» på nettet, og er vel vant til å jobbe med faner og nettbaserte tjenester.

Veien videre
Det er ikke å legge skjul på at min interesse for dette er knyttet til mitt arbeid som prosjektleder/IT-rådgiver i Akershus fylkeskommune. Landets største fylkeskommune målt i antall elever i den videregående skole, kjøper omtrent 7.000 PC-er hvert år. Det koster i innkjøp, og det koster å drifte og administrere. Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg, så mener jeg at en IT-avdeling i en såpass stor organisasjon bør som en løpende aktivitet hele tiden vurdere alternative løsninger, alternative løsninger som gir brukerne en bedre datahverdag til en lavere totalkostnad.

Jeg skrev innledningsvis at CR-48-maskinen er først og fremst laget for å demonstrere konseptet. Men hvilket konsept? Chrome OS? Nei, det er snakk om et helhetlig konsept for å drifte og administrere alle Chromebooks og Android-enheter (nettbrett og smarttelefoner) du har i ditt domene. Dette har jeg lest om, men ikke kommet i gang med å prøve ut. Jeg håper å få sett nærmere på dette i løpet av sommeren og høsten.

Og så må jeg jo selvsagt skaffe meg en av de nye, «ekte» Chromebook-ene. Samsung sin får mest skryt, så det blir vel en hvit Samsung tror jeg. At design betyr noe, særlig for ungdom, er det vel ingen som betviler lengre. Kanskje elevene i Akershus en gang i fremtiden blir de første som får en datamaskin, som har et litt mer spennende og attraktivt design, enn hva som er tilfellet per dags dato? Utprøvingen av mini-pc-er ved to videregående skoler i Buskerud for et par år siden fortalte meg at elevene satte pris på en liten fargerik PC med rask oppstartstid. Men operativsystemet som fulgte med disse første mini-pc-ene var en katastrofe. Det virker som at Google har utviklet et vesentlig bedre og ikke minst helhetlig konsept. For første gang på mange tiår ser jeg konturene av en aktør som kan gi Microsoft reell konkurranse. Det skal bli spennende å følge utviklingen videre.

Lesestoff for den som er mer enn middels interessert:

Til toppen