En palme i hånden...

Palm åpnet i 1996 opp et helt nytt marked - den håndholdte PC-en. Siden den gang har markedet vokst enormt. Stadig med Palm i førersetet som markedsleder og teknologisk innovator. Da Palm i 1999 ble solgt ut av 3Com og ble et selvstendig selskap frigjort fra de bindinger morselskapet la på dem, spådde mange at Palm ville bli det nye Microsoft. Slik har det ikke gått. Nå vet vi hvorfor.

Grunnregel i all strategi er: Fokusèr! Eksekvèr! Palm har imidlertid hverken klart å samle seg om en bestemt strategi, langt mindre sette kraft bak gjennomføringen. Palm har rett og slett ikke bestemt seg for hvilken strategi de skal følge.

Det første problemet er lisensieringstrategien.

Palm lager sin egen hardware og sitt eget operativsystem, og lisensierer operativsystemet til andre firmaer, som Sony og andre. Her har vi det første problemet. De som opererer på lisens fra Palm er både flinkere til å utvikle ny hardware og til å selge boksene. Det er for eksempel Sony og ikke Palm som kan tilby flere tilleggs-komponenter, tilkobling til MP3-spiller, video, etc. Resultatet er blitt en kraftig økt konkurranse.

Mange firmaer kan nå levere bedre hardware med Palms operativsystem. Det blir nesten som IBMs PC i sin tid: klonene Compaq, etc. ble snart bedre enn originalen. Selv om Palm fremdeles dominerer dette markedet i form av teknologi og operativsystem, er det i stadig større grad andre som leverer produktene.

Palm er derfor i ferd med å bli et offer for sin egen lisensieringsstrategi.

Hvis Palm stanser sin lisensieringspolicy, vil andre aktører som Psion og Microsoft ,straks være på banen med sine operativsystemer for håndholdte PC-er. Hvis Palm stopper å utvikle hardware, men fortsetter å lisensiere ut programvaren, vil merkevarenavnet Palm risikere å forsvinne fra markedet. Dette er det noen ville kalle for Catch-22-syndromet. Uansett hva en gjør blir det galt.

Det andre problemet er markedsstrategien.

Hvor er det største markedet for håndholdte PC-er? Forbrukermarkedet eller bedriftsmarkedet? Faktum er at begge markeder i dag er store og voksende. Men Palm har vendt seg mot bedriftsmarkedet. Både fordi de tror at dette markedet vil være fremtidens marked, og at bedriftene snart vil kjøpe inn håndholdte PC-er til sine ansatte like selvfølgelig som de i dag må holde sine ansatte med PC-er.

Det høres fornuftig ut. Men dessverre for Palm er det fortsatt forbrukermarkedet som viser størst vekst. Sonys PDA-er i spraglende farver og MP3-tilknytning utklasser Palms grå og kjedelige trimmede PDA-er.

Så hva skal Palm gjøre?

Sannelig ikke lett å si. For Palm er på langt nær blitt den nye generasjons Microsoft. Hva hadde Microsoft gjort i samme situasjon?. Det er enkelt å svare på. De hadde rett og slett forfulgt alle strategier samtidig med like stor innsats. Men innledet jeg ikke med at det er nettopp det som er galt - at det bryter med strategiens grunnprinsippe?.

Det kan nok være, men forskjellen på Microsoft og Palm er at Microsoft har en hel haug med penger i banken, og har dermed en finansiell frihet til å løpe etter mange muligheter samtidig.

Slik er det ikke med Palm. Tvertom. Den finansielle situasjon er svært anstrengt for tiden etter at børsverdien har falt 90 prosent på ett år, og etter at Palm for første gang tapte penger i første kvartal 2001.

Intet tre vokser inn i himmelen.

Heller ikke palmer.

Til toppen